Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
147Halleluja! Det er godt å spille for vår Gud, det er herlig, det er rett å synge lovsang. 2 Herren bygger Jerusalem og samler Israels spredte folk. 3 Han leger dem som har et knust hjerte, og forbinder sårene deres. 4 Han vet hvor mange stjernene er, og gir alle navn. 5 Vår Herre er stor og rik på kraft, hans forstand er uten grenser. 6 Herren holder de hjelpeløse oppe, men bøyer de urettferdige til jorden. 7 Syng lovsang for Herren, spill på lyre for vår Gud. 8 Han dekker himmelen med skyer, sørger for regn til jorden og lar gresset spire på fjellene. 9 Han gir føde til dyrene, til ravnungene som roper. 10 Han bryr seg ikke om hestens kraft og gleder seg ikke over mannens muskler. 11 Herren gleder seg over dem som frykter ham og venter på hans miskunn. 12 Syng Herrens pris, Jerusalem, Sion, lovsyng din Gud! 13 Han gjør portbommene dine sterke og velsigner barna i byen. 14 Han gir fred i landet, han metter deg med den beste hvete. 15 Han sender sitt budskap til jorden, hurtig løper hans ord. 16 Han lar snøen falle som ull, han strør ut rim som aske. 17 Han kaster hagl som smuler, hvem kan stå seg mot hans kulde? 18 Så sender han sitt ord, og alt smelter, han puster, og vannet strømmer. 19 Han kunngjorde sitt ord for Jakob, sine forskrifter og lover for Israel. 20 Slik gjorde han ikke for noe annet folk, de kjenner ikke hans lover. Halleluja! |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
29. mars 2023
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”