Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Vokt meg som din øyesten!
17En bønn. Av David.
        Hør, Herre, du rettferdige Gud,
        lytt til mitt rop og merk min bønn
        fra lepper som er uten svik.
   
 2 La meg frikjennes ved din dom!
        Dine øyne ser jo hva som er rett!
   
 3 Om du prøver mitt hjerte
        og gransker det om natten,
        ja, om du prøver meg med ild,
        finner du ikke noe skjendig hos meg.
        Jeg syndet ikke med min munn,
   
 4 slik mange mennesker gjør.
        Etter det ord du har talt,
        holdt jeg meg borte fra røverstier.
   
 5 Jeg fulgte i dine spor
        og gikk med faste skritt.
   
 6 Jeg roper til deg, for du svarer meg, Gud.
        Vend øret til meg og hør mine ord!
   
 7 Vis din godhet i underfull gjerning!
        Du frelser dem som flykter for fiender
        og søker tilflukt ved din høyre hånd.
   
 8 Vokt meg som din øyesten,
        skjul meg i skyggen av dine vinger
   
 9 for ugudelige som overfaller meg,
        for dødsfiender som omringer meg.
   
10 De har lukket sitt harde hjerte
        og tatt hovmodige ord i sin munn.
   
11 Nå omringer de meg hvor jeg går,
        de tar sikte på å slå meg til jorden.
   
12 De ligner en rovgrisk løve,
        en ungløve som ligger på lur.
   
13 Reis deg, Herre! Gå imot fienden
        og tving ham i kne!
        Fri meg fra nidingen med ditt sverd!
   
14 Fri meg, Herre, med din hånd
        fra mennesker i denne verden
        som alt har fått sin lønn i livet.
        Fyll dem med det du har tiltenkt dem,
        så deres sønner blir mette
        og overgir resten til sine barn!
   
15 Men jeg skal i rettferd få se ditt ansikt;
        når jeg våkner, skal jeg mettes
        ved synet av din skikkelse.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.