Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
25Av David. א Herre, jeg løfter min sjel til deg. 2 ב Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme, la ikke fienden fryde seg over meg! 3 ג For ingen som setter sitt håp til deg, skal bli til skamme, til skamme blir de troløse, med sine tomme hender. 4 ד Herre, la meg kjenne dine veier. Lær meg dine stier! 5 ה La meg få vandre i din sannhet, lær meg, for du er Gud, min frelser! Til deg setter jeg alltid mitt håp. 6 ז Herre, tenk på din barmhjertighet og kjærlighet, som er fra evig tid. 7 ח Tenk ikke på min ungdoms feiltrinn og synder! Tenk på meg i din miskunn, Herre, for du er god. 8 ט Herren er god og rettskaffen, derfor viser han syndere veien. 9 י Han lar de hjelpeløse ferdes rett og lærer dem sin vei. 10 כ Alle Herrens stier er miskunn og troskap mot dem som holder hans pakt og hans bud. 11 ל For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd, for den er stor! 12 מ Hver den som frykter Herren, lærer av ham den vei han skal velge. 13 נ Selv skal han leve i lykke, og hans ætt skal arve landet. 14 ס Herren taler fortrolig med dem som frykter ham, han gjør dem kjent med sin pakt. 15 ע Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han drar mine føtter ut av garnet. 16 פ Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og hjelpeløs. 17 צ Ta bort det som tynger mitt hjerte, før meg ut av mine trengsler! 18 Se min nød og mitt strev og tilgi all min synd! 19 ר Se mine fiender, de er mange. De hater meg med et nådeløst hat. 20 ש Bevar mitt liv og berg meg, la meg ikke bli til skamme, for jeg søker tilflukt hos deg. 21 ת La uskyld og rettsinn verne meg, for jeg setter mitt håp til deg! 22 Gud, fri Israel ut fra alle deres trengsler! |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
29. mars 2023
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”