Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Herrens røst
29En Davids-salme.
        Gi Herren ære, gudesønner,
        gi Herren ære og makt!
   
 2 Gi Herren den ære hans navn skal ha;
        bøy dere for Herren i hellig skrud!
   
 3 Herrens røst lyder over vannet,
        ærens Gud lar tordenen drønne,
        Herren over det veldige hav.
   
 4 Herrens røst lyder med velde,
        Herrens røst er herlig.
   
 5 Herrens røst knekker sedertrær,
        Herren knuser Libanons sedrer.
   
 6 Han får Libanon til å hoppe som en kalv
        og Sirjon-fjellet som en villokse.
   
 7 Herrens røst sprer flammende ild;  8 hans røst får ødemarken til å skjelve,
        han lar Kadesj-ørkenen skjelve.
   
 9 Herrens røst får hindene til å kalve,
        den gjør skogene snaue.
        Alt i hans tempel roper: «Ære!»
   
10 Herren troner over himmelhavet,
        han troner som konge for evig.
   
11 Herren gir kraft til sitt folk,
        han signer det med lykke og fred.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.