Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Guds nåde varer livet ut
30En salme. En sang ved innvielsen av templet. Av David.
   
 2 Jeg lover og priser deg, Herre;
        for du drog meg opp fra dypet,
        du lot ikke fiendene triumfere over meg.
   
 3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg,
        og du helbredet meg.
   
 4 Herre, fra dødsriket førte du meg opp,
        du gav meg liv og reddet meg fra graven.
   
 5 Spill for Herren, dere hans fromme,
        og lovsyng hans hellige navn!
   
 6 Et øyeblikk varer hans vrede,
        hans nåde varer livet ut.
        Om kvelden kommer gråt som gjest,
        om morgenen blir det frydesang.
   
 7 Jeg kjente meg trygg og tenkte:
        «Aldri i evighet skal jeg vakle.»
   
 8 Herre, i din nåde
        satte du meg på fast fjell;
        men så skjulte du ditt ansikt,
        og jeg ble grepet av redsel.
   
 9 Herre, da ropte jeg til deg,
        inderlig bad jeg til min Gud:
   
10 «Hva gagner det at jeg må dø,
        at jeg må gå i graven?
        Kan vel støvet prise deg,
        kan det forkynne din trofasthet?»
   
11 Hør meg, Herre, og vær meg nådig!
        Herre, kom meg til hjelp!
   
12 Du vendte min sorg og klage til dans,
        du løste mine sørgeklær
        og hyllet meg i gledens drakt.
   
13 Derfor vil jeg av hele min sjel
        synge om deg og aldri tie.
        Jeg takker deg evig, Herre, min Gud.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.