Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
34Av David, da han lot som han var gal hos Abimelek, så han ble jaget bort og gikk sin vei.
          
   
 2 א Jeg vil velsigne Herren til alle tider,
          alltid lovsynge ham med min munn.
          
   
 3 ב Jeg er stolt over Herren,
          la de hjelpeløse høre det og være glade.
          
   
 4 ג Pris Herren sammen med meg,
          la oss ære hans navn!
          
   
 5 ד Jeg søkte Herren, og han svarte meg,
          fra alt som skremte, berget han meg.
          
   
 6 ה Vend blikket mot ham og strål av glede,
          så skal dere aldri rødme av skam!
          
   
 7 ז Den hjelpeløse ropte, og Herren hørte,
          han frelste ham fra alle trengsler.
          
   
 8 ח Herrens engel slår leir
          rundt dem som frykter ham.
          Han frir dem ut.
          
   
 9 ט Smak og se at Herren er god!
          Salig er den som søker tilflukt hos ham.
          
   
10 י Frykt Herren, dere hans hellige!
          De som frykter ham, lider ingen nød.
          
   
11 כ Unge løver lider nød og sulter;
          men de som søker Herren,
          mangler aldri det som godt er.
          
   
12 ל Kom hit, barn, hør på meg!
          Jeg vil lære dere frykt for Herren.
          
   
13 מ Er du en som har glede av livet,
          som elsker å se gode dager?
          
   
14 נ Hold da tungen borte fra det som er ondt,
          og leppene borte fra svikefull tale!
          
   
15 ס Vend deg bort fra det onde og gjør det gode.
          Søk fred og jag etter den!
          
   
16 ע Herrens øyne følger de rettferdige,
          hans øre lytter til deres rop.
          
   
17 פ Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde,
          han skal utrydde minnet om dem fra jorden.
          
   
18 צ De rettferdige roper, og Herren hører,
          han berger dem ut av alle trengsler.
          
   
19 ק Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte,
          han frelser dem som har en knust ånd.
          
   
20 ר Mange ulykker rammer den rettferdige,
          men Herren frir ham ut av dem alle.
          
   
21 ש Han bevarer hvert bein i hans kropp,
          ikke ett av dem skal brytes.
          
   
22 ת Ulykke dreper den lovløse,
          de som hater den rettferdige, blir straffet.
          
   
23 Men Herren berger sine tjeneres liv,
          ingen som søker tilflukt hos ham, blir straffet.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

26. september 2022

Dagens bibelord

2. Krønikebok 9,1–8

Les i nettbibelen

... Vis hele teksten

1Då dronninga av Saba fekk høyra om Salomo, kom ho og ville prøva han med gåter. Ho kom til Jerusalem med eit stort følgje og med kamelar som bar balsamoljar, mengder av gull og edelsteinar. Ho steig fram for Salomo og tala med han om alt som låg henne på hjartet. 2Og Salomo gav henne svar på alt det ho spurde om. Det fanst ikkje noko som var løynt for kongen så han ikkje kunne gje henne svar. 3Då dronninga av Saba fekk sjå visdomen til Salomo, huset han hadde bygd, 4rettene på bordet hans, hoffmennene der dei sat, tenarane som varta opp, og kleda deira, munnskjenkane og kleda deira, og prosesjonen når han gjekk opp til Herrens hus, mista ho heilt pusten. 5Ho sa til kongen: «Så var det då sant, det eg høyrde heime i landet mitt om deg og visdomen din! 6Eg trudde ikkje det dei fortalde, før eg kom og fekk sjå det med eigne auge. Men no ser eg at dei ikkje eingong har fortalt meg halvparten om den store visdomen din. Du overgår alt eg har høyrt. 7Lukkelege er mennene dine, og lukkelege er desse tenarane, som alltid får stå hos deg og høyra visdomen din! 8Velsigna vere Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han sette deg på sin kongsstol som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud har Israel kjært og vil halda folket oppe til evig tid, har han sett deg til konge over dei, så du skal fremja rett og rettferd.»