Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
34Av David, da han lot som han var gal hos Abimelek, så han ble jaget bort og gikk sin vei. 2 א Jeg vil velsigne Herren til alle tider, alltid lovsynge ham med min munn. 3 ב Jeg er stolt over Herren, la de hjelpeløse høre det og være glade. 4 ג Pris Herren sammen med meg, la oss ære hans navn! 5 ד Jeg søkte Herren, og han svarte meg, fra alt som skremte, berget han meg. 6 ה Vend blikket mot ham og strål av glede, så skal dere aldri rødme av skam! 7 ז Den hjelpeløse ropte, og Herren hørte, han frelste ham fra alle trengsler. 8 ח Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham. Han frir dem ut. 9 ט Smak og se at Herren er god! Salig er den som søker tilflukt hos ham. 10 י Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, lider ingen nød. 11 כ Unge løver lider nød og sulter; men de som søker Herren, mangler aldri det som godt er. 12 ל Kom hit, barn, hør på meg! Jeg vil lære dere frykt for Herren. 13 מ Er du en som har glede av livet, som elsker å se gode dager? 14 נ Hold da tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale! 15 ס Vend deg bort fra det onde og gjør det gode. Søk fred og jag etter den! 16 ע Herrens øyne følger de rettferdige, hans øre lytter til deres rop. 17 פ Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde, han skal utrydde minnet om dem fra jorden. 18 צ De rettferdige roper, og Herren hører, han berger dem ut av alle trengsler. 19 ק Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd. 20 ר Mange ulykker rammer den rettferdige, men Herren frir ham ut av dem alle. 21 ש Han bevarer hvert bein i hans kropp, ikke ett av dem skal brytes. 22 ת Ulykke dreper den lovløse, de som hater den rettferdige, blir straffet. 23 Men Herren berger sine tjeneres liv, ingen som søker tilflukt hos ham, blir straffet. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!