Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Reis deg og hjelp meg, Herre!
35Av David.
        Herre, strid mot dem som strir mot meg,
        og kjemp mot dem som kjemper mot meg!
   
 2 Grip skjold og verge, reis deg og hjelp meg!
   
 3 Ta spyd og stridsøks fram,
        og gå mot dem som forfølger meg!
        Si til meg: «Jeg er din frelse!»
   
 4 La dem som står meg etter livet,
        bli til spott og spe!
        La dem som har ondt i sinne mot meg,
        trekke seg tilbake med skam.
   
 5 Måtte de bli som agner for vinden,
        når Herrens engel støter dem bort.
   
 6 Måtte deres vei bli mørk og glatt,
        når Herrens engel forfølger dem.
   
 7 For uten grunn har de satt sitt garn
        og gravd en fallgrav for meg.
   
 8 La ulykken uventet ramme dem
        og garnet de satte, fange dem selv.
        Ja, la dem falle i ulykke!
   
 9 Men jeg skal juble i Herren
        og glede meg over hans frelse.
   
10 Da roper jeg ut med kropp og sjel:
        «Herre, hvem er som du,
        du som frir en hjelpeløs mann
        fra den som er sterkere enn han,
        og berger en fattig stakkar
        fra den som raner ham!»
   
11 Urettferdige vitner reiser seg
        og spør meg om slikt som jeg ikke vet.
   
12 De gjengjelder godt med ondt,
        jeg kjenner meg helt forlatt.
   
13 Jeg gikk i sørgedrakt da de var syke,
        og plaget meg med faste.
        Jeg bad med hodet bøyd mot fanget
   
14 som for en venn eller bror.
        Lik en som sørger over sin mor,
        gikk jeg nedbøyd, i sørgeklær.
   
15 Men snubler jeg, samles de med glede;
        de kommer imot meg for å slå
        uten at jeg vet om det,
        og river og sliter uten stans.
   
16 Frafalne som de er,
        spotter og håner de,
        de skjærer tenner mot meg.
   
17 Hvor lenge vil du se på, Herre?
        Berg mitt liv fra dem som herjer,
        det beste jeg har, fra løvene!
   
18 Jeg vil takke deg i den store forsamling
        og prise deg i den tallrike flokk.
   
19 La ikke svikefulle fiender
        få triumfere over meg!
        De som hater meg uten grunn,
        skal ikke blunke hånlig med øyet!
   
20 De skaper ikke fred med sin tale,
        men mot de stille i landet
        tenker de ut svikefulle ord.
   
21 De sperrer opp munnen imot meg,
        de roper hånsord og sier:
        «Vi har sett det med egne øyne!»
   
22 Du har sett det, Herre. Vær ikke taus,
        vær ikke langt borte fra meg, Herre!
   
23 Reis deg, våkn opp og skaff meg rett,
        min Gud og Herre, før min sak!
   
24 Døm meg i din rettferd, Herre, min Gud,
        la dem ikke triumfere over meg.
   
25 La dem ikke si i sitt stille sinn:
        «Ha-ha, det gikk som vi ønsket!»
        La dem ikke si: «Vi har slukt ham.»
   
26 La dem som jubler når det går meg galt,
        få skam og vanære.
        La dem som brisker seg mot meg,
        kle seg i skam og skjensel.
   
27 Men de som ønsker at jeg får min rett,
        skal fryde seg og være glade
        og alltid tenke: «Stor er Herren,
        som unner sin tjener lykke og fred!»
   
28 Min tunge skal tale om din rettferd
        og lovsynge deg hele dagen.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.