Reis deg og hjelp meg, Herre!
1 Av David.
Herre, strid mot dem som strir mot meg,
og kjemp mot dem som kjemper mot meg!
2 Grip skjold og verge, reis deg og hjelp meg!
3 Ta spyd og stridsøks fram,
og gå mot dem som forfølger meg!
Si til meg: «Jeg er din frelse!»
4 La dem som står meg etter livet,
bli til spott og spe!
La dem som har ondt i sinne mot meg,
trekke seg tilbake med skam.
5 Måtte de bli som agner for vinden,
når Herrens engel støter dem bort.
6 Måtte deres vei bli mørk og glatt,
når Herrens engel forfølger dem.
7 For uten grunn har de satt sitt garn
og gravd en fallgrav for meg.
8 La ulykken uventet ramme dem
og garnet de satte, fange dem selv.
Ja, la dem falle i ulykke!
9 Men jeg skal juble i Herren
og glede meg over hans frelse.
10 Da roper jeg ut med kropp og sjel:
«Herre, hvem er som du,
du som frir en hjelpeløs mann
fra den som er sterkere enn han,
og berger en fattig stakkar
fra den som raner ham!»
11 Urettferdige vitner reiser seg
og spør meg om slikt som jeg ikke vet.
12 De gjengjelder godt med ondt,
jeg kjenner meg helt forlatt.
13 Jeg gikk i sørgedrakt da de var syke,
og plaget meg med faste.
Jeg bad med hodet bøyd mot fanget
14 som for en venn eller bror.
Lik en som sørger over sin mor,
gikk jeg nedbøyd, i sørgeklær.
15 Men snubler jeg, samles de med glede;
de kommer imot meg for å slå
uten at jeg vet om det,
og river og sliter uten stans.
16 Frafalne som de er,
spotter og håner de,
de skjærer tenner mot meg.
17 Hvor lenge vil du se på, Herre?
Berg mitt liv fra dem som herjer,
det beste jeg har, fra løvene!
18 Jeg vil takke deg i den store forsamling
og prise deg i den tallrike flokk.
19 La ikke svikefulle fiender
få triumfere over meg!
De som hater meg uten grunn,
skal ikke blunke hånlig med øyet!
20 De skaper ikke fred med sin tale,
men mot de stille i landet
tenker de ut svikefulle ord.
21 De sperrer opp munnen imot meg,
de roper hånsord og sier:
«Vi har sett det med egne øyne!»
22 Du har sett det, Herre. Vær ikke taus,
vær ikke langt borte fra meg, Herre!
23 Reis deg, våkn opp og skaff meg rett,
min Gud og Herre, før min sak!
24 Døm meg i din rettferd, Herre, min Gud,
la dem ikke triumfere over meg.
25 La dem ikke si i sitt stille sinn:
«Ha-ha, det gikk som vi ønsket!»
La dem ikke si: «Vi har slukt ham.»
26 La dem som jubler når det går meg galt,
få skam og vanære.
La dem som brisker seg mot meg,
kle seg i skam og skjensel.
27 Men de som ønsker at jeg får min rett,
skal fryde seg og være glade
og alltid tenke: «Stor er Herren,
som unner sin tjener lykke og fred!»
28 Min tunge skal tale om din rettferd
og lovsynge deg hele dagen.