Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
37Av David.
        
          א Bli ikke sint på voldsmenn,
          misunn ikke dem som gjør urett!
          
   
 2 Som gresset visner de fort,
          som grønne vekster tørker de inn.
          
   
 3 ב Stol på Herren og gjør det gode.
          Bo i landet og ta vare på troskap!
          
   
 4 Ha din lyst og glede i Herren,
          så gir han deg alt ditt hjerte ber om!
          
   
 5 ג Legg din vei i Herrens hånd!
          Stol på ham, så griper han inn.
          
   
 6 Han lar din rettferd stige opp som lyset,
          din rett som høylys dag.
          
   
 7 ד Vær stille for Herren og vent på ham!
          Bli ikke sint på den som lykkes med sin vei,
          den som setter i verk onde planer!
          
   
 8 ה Gi slipp på vreden, la harmen ligge!
          Bli ikke sint, det fører til det onde.
          
   
 9 For voldsmenn skal utryddes,
          men de som venter på Herren, skal arve landet.
          
   
10 ו Om en liten stund er den lovløse borte.
          Ser du etter ham der han var, er han ikke der.
          
   
11 Men de hjelpeløse skal arve landet
          og glede seg over varig fred.
          
   
12 ז Den urettferdige legger onde planer mot den rettferdige
          og skjærer tenner mot ham.
          
   
13 Herren ler av ham,
          for han ser at hans dag skal komme.
          
   
14 ח De lovløse drar sverdet og spenner buen.
          De vil felle den hjelpeløse og fattige,
          slakte ned den som går på rett vei.
          
   
15 Sverdet skal ramme deres eget hjerte,
          buene skal brytes i stykker.
          
   
16 ט Det lille den rettferdige har,
          er bedre enn de urettferdiges store rikdom.
          
   
17 For de urettferdiges armer skal brytes,
          men Herren holder de rettferdige oppe.
          
   
18 י Herren kjenner de helhjertedes dager,
          deres arv skal vare til evig tid.
          
   
19 De blir ikke til skamme i onde tider,
          når det er hungersnød, får de spise seg mette.
          
   
20 כ Men de lovløse går til grunne.
           Herrens fiender forsvinner som blomsterprakten på marken,
          de blir borte som røyk.
          
   
21 ל Den urettferdige låner og betaler ikke,
          den rettferdige er barmhjertig og gavmild.
          
   
22 De Herren velsigner, skal arve landet,
          de han forbanner, skal ryddes ut.
          
   
23 מ Herren gjør mannens steg faste
          og gleder seg over hans vei.
          
   
24 Om han faller, går han ikke over ende,
          for Herren holder hans hånd.
          
   
25 נ Ung har jeg vært, nå er jeg gammel,
          aldri har jeg sett en rettferdig forlatt
          eller hans barn be om brød.
          
   
26 Han er alltid barmhjertig og låner ut,
          hans barn blir en velsignelse.
          
   
27 ס Vend deg bort fra det onde og gjør det gode,
          så skal du bo trygt for alltid.
          
   
28 For Herren elsker det som er rett,
          sine trofaste vil han ikke forlate.
        
          ע De blir bevart til evig tid,
          men barn av urettferdige blir utryddet.
          
   
29 De rettferdige skal arve landet
          og alltid få bo i det.
          
   
30 פ I den rettferdiges munn er visdom,
          hans tunge taler rett.
          
   
31 Guds lov er i hans hjerte.
          Hans fot skal aldri vakle.
          
   
32 צ Den urettferdige vokter på den rettferdige
          og prøver å ta hans liv.
          
   
33 Herren overgir ham ikke i den urettferdiges hånd
          og dømmer ham ikke skyldig i retten.
          
   
34 ק Vent på Herren og hold deg til hans vei!
          Han løfter deg opp så du arver landet.
          Du får se at de lovløse blir utryddet.
          
   
35 ר Jeg så en lovløs voldsmann.
          Han brisket seg som en frodig seder.
          
   
36 Siden kom jeg forbi, da var han borte!
          Jeg lette, han var ikke å finne.
          
   
37 ש Legg merke til den som er helhjertet.
          Se på den som er oppriktig!
          Det er fremtid for den som skaper fred.
          
   
38 Men lovbrytere går alle til grunne,
          de lovløse får sin fremtid hugget av.
          
   
39 ת De rettferdige får sin hjelp fra Herren,
          han er deres vern i trengselens tider.
          
   
40 Herren hjelper dem og berger dem.
          Han berger dem fra de urettferdige og frelser dem,
          for de søker tilflukt hos ham.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

26. september 2022

Dagens bibelord

2. Krønikebok 9,1–8

Les i nettbibelen

... Vis hele teksten

1Då dronninga av Saba fekk høyra om Salomo, kom ho og ville prøva han med gåter. Ho kom til Jerusalem med eit stort følgje og med kamelar som bar balsamoljar, mengder av gull og edelsteinar. Ho steig fram for Salomo og tala med han om alt som låg henne på hjartet. 2Og Salomo gav henne svar på alt det ho spurde om. Det fanst ikkje noko som var løynt for kongen så han ikkje kunne gje henne svar. 3Då dronninga av Saba fekk sjå visdomen til Salomo, huset han hadde bygd, 4rettene på bordet hans, hoffmennene der dei sat, tenarane som varta opp, og kleda deira, munnskjenkane og kleda deira, og prosesjonen når han gjekk opp til Herrens hus, mista ho heilt pusten. 5Ho sa til kongen: «Så var det då sant, det eg høyrde heime i landet mitt om deg og visdomen din! 6Eg trudde ikkje det dei fortalde, før eg kom og fekk sjå det med eigne auge. Men no ser eg at dei ikkje eingong har fortalt meg halvparten om den store visdomen din. Du overgår alt eg har høyrt. 7Lukkelege er mennene dine, og lukkelege er desse tenarane, som alltid får stå hos deg og høyra visdomen din! 8Velsigna vere Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han sette deg på sin kongsstol som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud har Israel kjært og vil halda folket oppe til evig tid, har han sett deg til konge over dei, så du skal fremja rett og rettferd.»