Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Bønn i sykdom og nød
38En Davids-salme. Til påminning.
   
 2 Herre, refs meg ikke i din vrede,
        og tukt meg ikke i din harme!
   
 3 For dine piler har truffet meg,
        din hånd ligger tungt på meg.
   
 4 Fordi du straffer i din harme,
        er ingenting friskt i min kropp;
        mine lemmer er syke fordi jeg har syndet.
   
 5 Min syndeskyld stiger over mitt hode,
        den er som en byrde, for tung for meg.
   
 6 Jeg har stinkende sår, som renner av verk,
        fordi jeg var så uforstandig.
   
 7 Jeg er kroket, fullstendig nedbøyd,
        jeg går og sørger dagen lang.
   
 8 Mine hofter er fulle av verk,
        ingenting er friskt i min kropp.
   
 9 Jeg er fullstendig kraftløs og knekket;
        jeg skriker fordi mitt sinn er i opprør.
   
10 Herre, du ser hva min lengsel er,
        mitt sukk er ikke skjult for deg.
   
11 Mitt hjerte hamrer, kraften svikter,
        selv mine øynes lys er borte.
   
12 Mine venner og frender
        snur seg bort fra min plage,
        mine nærmeste holder seg på avstand.
   
13 De som står meg etter livet,
        setter snarer for meg,
        og de som vil meg vondt,
        taler om å ødelegge meg
        og tenker dagen lang på svik.
   
14 Men jeg er som en døv, jeg hører ikke,
        lik en stum som ikke åpner munnen.
   
15 Jeg ligner en mann som ikke hører
        og ikke har svar i sin munn.
   
16 Herre, til deg står mitt håp.
        Du vil svare meg, Herre, min Gud.
   
17 Jeg tenker: La dem ikke triumfere over meg,
        og ikke briske seg når jeg vakler.
   
18 For jeg er nær ved å falle,
        min plage står alltid for meg.
   
19 Men jeg bekjenner min misgjerning
        og sørger over min synd.
   
20 Mine fiender er fulle av liv og kraft;
        og mange er de
        som hater meg uten grunn.
   
21 De som gjengjelder godt med ondt, er imot meg,
        fordi jeg jager etter det gode.
   
22 Forlat meg ikke, Herre!
        Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!
   
23 Skynd deg og kom meg til hjelp,
        Herre, du som er min frelser!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.