Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
39Til korlederen. For Jedutun. En salme av David.
          
   
 2 Jeg sa: «Jeg vil vokte min vei
          så jeg ikke synder med tungen;
          jeg vil sette munnkurv på meg selv
          så lenge lovløse står foran meg.»
          
   
 3 Jeg ble målløs og stille,
          jeg var taus til ingen nytte.
          Min smerte ble verre.
          
   
 4 Hjertet brant i mitt indre,
          ilden flammet opp mens jeg stønnet.
          Jeg sa med min tunge:
          
   
 5 « Herre, lær meg at jeg skal dø,
          hvor få og tilmålte mine dager er,
          så jeg kan innse at mitt liv tar slutt.»
          
   
 6 Se, en håndfull levedager har du gitt meg,
          min levetid er som ingenting for deg,
          hvert menneske er et pust.
          
   
 7 Som skyggebilder går de omkring.
          De uroer seg forgjeves.
          De samler i hauger, men vet ikke hvem som skal ha det.
          
   
 8 Men nå, Herre, hva skal jeg vente på?
          Bare til deg står mitt håp.
          
   
 9 Fri meg fra alle mine synder!
          Gjør meg ikke til spott for dårer!
          
   
10 Jeg tier, jeg åpner ikke munnen,
          for dette er ditt verk.
          
   
11 Ta bort den plagen du la på meg!
          Jeg går til grunne når du slår med din hånd.
          
   
12 Du refser og straffer en mann for hans synd,
          som møll fortærer du det han har kjært.
          Mennesket er et pust.
          
   
13 Herre, hør min bønn og lytt til mitt rop,
          vær ikke døv når jeg gråter!
          For jeg er en hjemløs hos deg,
          en fremmed som alle mine fedre.
          
   
14 Vend blikket fra meg. Da lyser jeg opp
          før jeg går bort og ikke er mer.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

05. juni 2023

Dagens bibelord

Titus 3,4–7

Les i nettbibelen

4Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: 5Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, ... Vis hele teksten

4Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: 5Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, 6som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, 7så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.

Dagens bibelord

Titus 3,4–7

Les i nettbibelen

4Men det vart openberra kor god vår Gud og frelsar er, og kor han elskar menneska: 5Han frelste oss, ikkje fordi vi hadde gjort rettferdige gjerningar, men fordi han er miskunnsam. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyar ved Den heilage ande, ... Vis hele teksten

4Men det vart openberra kor god vår Gud og frelsar er, og kor han elskar menneska: 5Han frelste oss, ikkje fordi vi hadde gjort rettferdige gjerningar, men fordi han er miskunnsam. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyar ved Den heilage ande, 6som han så rikeleg har aust ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelsar, 7så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvingar til det evige livet, som er vår von.

Dagens bibelord

Titus 3,4–7

Les i nettbibelen

4Muhto go min Ipmila ja Beasti buorrevuohta ja ráhkisvuohta almmustuvai olbmuide, ... Vis hele teksten

4Muhto go min Ipmila ja Beasti buorrevuohta ja ráhkisvuohta almmustuvai olbmuide, 5de son besttii min, ii min vanhurskkis daguid dihte, muhto danin go son lea váibmoláđis. Son besttii min ja basai min buhtisin, nu ahte mii riegádeimmet ođđasis ja Bassi Vuoigŋa ođasmahtii min. 6Dán Vuoiŋŋa son lea golggahan valljugasat min badjelii Jesus Kristusa, beastámet, bokte, 7vai mii su árpmus dahkkojuvvot vanhurskkisin ja árbet agálaš eallima, nugo mii doaivut.