Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Forkast oss ikke for alltid!
44Til korlederen. Av Korah-sangerne. En læresalme.
   
 2 Gud, vi har hørt det med egne ører,
        våre fedre har fortalt oss det:
        Du gjorde et verk i deres tid,
        i gamle dager gjorde du det.
   
 3 Med din hånd drev du folkeslag bort,
        men våre fedre plantet du;
        de andre folkene knuste du,
        men fedrene fikk bre seg fritt.
   
 4 For de tok ikke landet med sverd,
        deres egen arm gav dem ikke seier.
        Nei, det var du som hjalp dem
        med din høyre hånd og din arm
        og med ditt åsyns lys;
        for du hadde dem kjær.
   
 5 Bare du er min konge og Gud,
        som byr at Jakob skal berges.
   
 6 Med din hjelp har vi støtt
        våre fiender til jorden,
        i ditt navn har vi tråkket
        våre motstandere ned.
   
 7 For jeg satte ikke min lit til buen,
        det var ikke sverdet som reddet meg.
   
 8 Nei, du har frelst oss fra fiendene;
        dem som hatet oss, gjorde du til skamme.
   
 9 Av Gud har vi alltid rost oss,
        vi priser ditt navn til evig tid.
                                                      Sela
   
10 Likevel støtte du oss bort med skam,
        du drog ikke ut med våre hærer.
   
11 Du lot oss vike tilbake for fienden;
        de som hatet oss, røvet til seg bytte.
   
12 Du har overgitt oss som slaktefe
        og spredt oss blant folkeslagene.
   
13 Du har solgt ditt folk til spottpris,
        du tok ikke stor betaling for det.
   
14 Du gjør oss til hån for våre grannefolk,
        til spott og spe for dem som bor omkring oss.
   
15 Du gjør oss til et ordtak blant folkene,
        lar folkeslag riste på hodet av oss.
   
16 Min vanære har jeg alltid for øye,
        mitt ansikt rødmer av skam,
   
17 når jeg hører dem som håner og spotter,
        når jeg ser min fiende som vil ha hevn.
   
18 Alt dette har kommet over oss,
        enda vi ikke har glemt deg
        og ikke har sveket din pakt.
   
19 Vårt hjerte har ikke veket fra deg,
        våre fottrinn har ikke forlatt din vei.
   
20 Likevel har du støtt oss bort
        dit hvor sjakalene holder til,
        og skjult oss i det dypeste mørke.
   
21 Hadde vi glemt å tilbe vår Gud
        og strakt våre hender mot en fremmed gud,
   
22 da ville vel Gud ha merket det?
        Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
   
23 Men for din skyld drepes vi dagen lang,
        vi regnes som slaktesauer.
   
24 Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?
        Våkn opp, forkast oss ikke for alltid!
   
25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt,
        hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel?
   
26 Vår sjel er bøyd i støvet,
        vår kropp ligger trykket til jorden.
   
27 Reis deg og kom oss til hjelp,
        fri oss ut for din trofasthets skyld!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.