Forkast oss ikke for alltid!
1 Til korlederen. Av Korah-sangerne. En læresalme.
2 Gud, vi har hørt det med egne ører,
våre fedre har fortalt oss det:
Du gjorde et verk i deres tid,
i gamle dager gjorde du det.
3 Med din hånd drev du folkeslag bort,
men våre fedre plantet du;
de andre folkene knuste du,
men fedrene fikk bre seg fritt.
4 For de tok ikke landet med sverd,
deres egen arm gav dem ikke seier.
Nei, det var du som hjalp dem
med din høyre hånd og din arm
og med ditt åsyns lys;
for du hadde dem kjær.
5 Bare du er min konge og Gud,
som byr at Jakob skal berges.
6 Med din hjelp har vi støtt
våre fiender til jorden,
i ditt navn har vi tråkket
våre motstandere ned.
7 For jeg satte ikke min lit til buen,
det var ikke sverdet som reddet meg.
8 Nei, du har frelst oss fra fiendene;
dem som hatet oss, gjorde du til skamme.
9 Av Gud har vi alltid rost oss,
vi priser ditt navn til evig tid. Sela
10 Likevel støtte du oss bort med skam,
du drog ikke ut med våre hærer.
11 Du lot oss vike tilbake for fienden;
de som hatet oss, røvet til seg bytte.
12 Du har overgitt oss som slaktefe
og spredt oss blant folkeslagene.
13 Du har solgt ditt folk til spottpris,
du tok ikke stor betaling for det.
14 Du gjør oss til hån for våre grannefolk,
til spott og spe for dem som bor omkring oss.
15 Du gjør oss til et ordtak blant folkene,
lar folkeslag riste på hodet av oss.
16 Min vanære har jeg alltid for øye,
mitt ansikt rødmer av skam,
17 når jeg hører dem som håner og spotter,
når jeg ser min fiende som vil ha hevn.
18 Alt dette har kommet over oss,
enda vi ikke har glemt deg
og ikke har sveket din pakt.
19 Vårt hjerte har ikke veket fra deg,
våre fottrinn har ikke forlatt din vei.
20 Likevel har du støtt oss bort
dit hvor sjakalene holder til,
og skjult oss i det dypeste mørke.
21 Hadde vi glemt å tilbe vår Gud
og strakt våre hender mot en fremmed gud,
22 da ville vel Gud ha merket det?
Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
23 Men for din skyld drepes vi dagen lang,
vi regnes som slaktesauer.
24 Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?
Våkn opp, forkast oss ikke for alltid!
25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt,
hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel?
26 Vår sjel er bøyd i støvet,
vår kropp ligger trykket til jorden.
27 Reis deg og kom oss til hjelp,
fri oss ut for din trofasthets skyld!