Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
48En sang. En salme. Av Korah-sangerne.
          
   
 2 Stor er Herren
          og verdig lov og pris
          i vår Guds by, på hans hellige fjell.
          
   
 3 Fagert og høyt,
          en glede for hele jorden
          er Sion-fjellet lengst i nord,
          den store kongens by.
          
   
 4 I byens borger gir Gud seg til kjenne,
          han er vårt vern.
          
   
 5 For kongene slo seg sammen
          og dro fram i fylking.
          
   
 6 De så opp og ble slått av skrekk,
          de rømte i redsel.
          
   
 7 Redsel kom over dem så de skalv,
          rier som hos en fødende kvinne,
          
   
 8 som når østavind
          knuser Tarsis-skip.
          
   
 9 Det vi før hørte, har vi nå sett
          i byen til Herren Sebaot,
          i byen til vår Gud.
          Gud holder den oppe til evig tid.
          
   
10 I ditt tempel, Gud,
          tenker vi på din miskunn.
          
   
11 Gud, der ditt navn er kjent,
          blir du lovsunget,
          helt til jordens ender.
          Din høyre hånd er full av rettferd.
          
   
12 Sion-fjellet skal glede seg
          og Judas døtre juble
          over dine dommer.
          
   
13 Gå rundt Sion, gå helt omkring,
          tell tårnene i byen,
          
   
14 legg merke til vollene,
          gå gjennom borgene.
          Fortell så til den slekten som kommer:
          
   
15 Slik er Gud, vår Gud for evig.
          Han skal føre oss ut over døden.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.