Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Menneskets storhet forgår
49Til korlederen. Av Korah-sangerne. En salme.
   
 2 Hør dette, alle folkeslag,
        lytt, alle som bor i verden,
   
 3 både høy og lav, rik og fattig!  4 Min munn skal tale vise ord,
        forstandige er mine tanker.
   
 5 Jeg bøyer mitt øre til visdomsord
        og løser min gåte til toner fra lyren.
   
 6 Hvorfor skal jeg frykte i onde dager,
        når jeg er omgitt av svikeres ondskap?
   
 7 De setter sin lit til sitt gods
        og brisker seg av sin store rikdom.
   
 8 Ingen kan løse ut sin bror
        og gi Gud løsepenger for ham,
   
 9 – det ble for dyrt å frikjøpe hans liv,
        det må en oppgi for alltid –
   
10 så han kunne leve evig
        og aldri gå i sin grav.
   
11 Nei, han ser at selv vismenn må dø,
        dårer og tåper går alle til grunne
        og etterlater sitt gods til andre.
   
12 Graven blir deres hjem for evig,
        deres bolig fra slekt til slekt,
        enda de samlet seg åker og eng.
   
13 Med all sin herlighet
        kan mennesket ikke leve for alltid,
        likesom dyrene må det dø.
   
14 Slik går det med dem som stoler på seg selv,
        det blir slutten for alle
        som er tilfreds med sine egne ord.
                                                      Sela
   
15 Som en saueflokk drar de til dødsriket,
        døden er deres hyrde.
        De rettsindige skal rå over dem
        når morgenen bryter fram.
        Deres skikkelse går i oppløsning,
        i dødsriket skal de ha sin bolig.
   
16 Men Gud vil fri meg ut av dødsrikets vold;
        for han vil ta meg til seg.
                                                      Sela
   
17 Vær ikke redd om en mann blir rik,
        om velstanden øker i hans hus!
   
18 For når han dør, får han ingenting med,
        rikdommen følger ham ikke i graven.
   
19 Han kan prise seg lykkelig her i livet:
        «Folk roser deg, for du gjør det godt.»
   
20 Likevel går han til sine fedre
        og får aldri mer se lyset.
   
21 Med all sin herlighet
        skjønner mennesket ingen ting,
        likesom dyrene må det dø.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.