Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Det rette offer
50En Asaf-salme.
        Herren, Gud over guder, taler,
        han kaller på jorden fra øst til vest.
   
 2 Gud stråler fram fra Sion,
        skjønnhetens krone.
   
 3 Vår Gud kommer, han tier ikke.
        Foran ham går en fortærende ild,
        omkring ham stormer det sterkt.
   
 4 Han kaller på himmelen der oppe
        og på jorden; for han vil dømme sitt folk.
   
 5 «Kom sammen hos meg, mine fromme,
        dere som med offer
        har sluttet pakt med meg.»
   
 6 Himmelen forkynner hans rettferd;
        for det er Gud som dømmer.
                                                      Sela
   
 7 Hør, mitt folk, for jeg vil tale,
        Israel, jeg vil vitne imot deg.
        Jeg er Herren din Gud.
   
 8 Jeg refser deg ikke for dine slaktoffer,
        dine brennoffer har jeg stadig for øye.
   
 9 Men jeg tar ikke okser fra ditt hus
        eller bukker fra dine kveer.
   
10 For mine er alle dyr i skogen
        og villdyrene på de tusen fjell.
   
11 Jeg kjenner alle himmelens fugler,
        og krypet på marken tilhører meg.
   
12 Var jeg sulten, bad jeg ikke deg om noe,
        for min er jorden og det som fyller den.
   
13 Tror du jeg eter kjøttet av okser
        og drikker blodet av bukker?
   
14 Bær ditt takkoffer fram for Gud,
        hold ditt løfte til Den Høyeste!
   
15 Kall på meg på nødens dag,
        så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.
   
16 Men til den ugudelige sier Gud:
        Hva har du med å forkynne mine bud
        og ta min pakt i din munn,
   
17 du som ikke vil vite av tukt
        og kaster mine ord bak din rygg?
   
18 Ser du en tyv, slår du følge med ham,
        med ekteskapsbrytere holder du lag.
   
19 Du slipper ondskap ut av munnen
        og spinner svik med tungen.
   
20 Du sitter og taler mot din bror
        og snakker ondt om din mors sønn.
   
21 Slikt har du gjort – og jeg skulle tie?
        Mener du at jeg er som du?
        Nei, jeg vil refse deg
        og holde det fram for deg.
   
22 Gi akt på dette,
        dere som glemmer Gud!
        Ellers river jeg dere i stykker,
        og det er ingen som berger.
   
23 Den som bringer takkoffer, ærer meg,
        og den som går den rette vei,
        vil jeg la se Guds frelse.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.