Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Hva kan mennesker gjøre meg?
56Til korlederen. Etter «Duen i fjerne terebinter». En miktam av David, den gang filisterne grep ham i Gat.
   
 2 Vær meg nådig, Gud! Folk vil meg til livs,
        stridsmenn trenger seg inn på meg hele dagen.
   
 3 Mine fiender hogger stadig etter meg,
        mange kjemper mot meg i hovmod.
   
 4 Når jeg er redd, vil jeg stole på deg,  5 med Guds hjelp skal jeg prise hans ord.
        Jeg har tillit til Gud og er ikke redd.
        Hva kan vel mennesker gjøre meg?
   
 6 Dagen lang vil de skade min sak
        og tenker bare på å gjøre meg ondt.
   
 7 De rotter seg sammen og lurer på meg,
        ja, de vokter på mine skritt,
        for de ønsker å ta mitt liv.
   
 8 Men de slipper ikke unna, for de er onde.
        Gud, styrt i din vrede folkeslag ned!
   
 9 Du har skrevet opp
        hvordan jeg flakket omkring;
        mine tårer har du samlet i din flaske.
        Står det ikke i din bok?
   
10 Så skal mine fiender dra seg tilbake
        med det samme jeg roper.
        Det vet jeg, at Gud er med meg.
   
11 Med Guds hjelp skal jeg prise hans ord,
        ja, ved Herren priser jeg ordet.
   
12 Jeg har tillit til Gud og er ikke redd.
        Hva kan vel mennesker gjøre meg?
   
13 Mine løfter til deg må jeg innfri, Gud,
        jeg vil komme med takkoffer til deg.
   
14 For du har berget mitt liv fra døden,
        og fridd min fot fra å snuble.
        Så kan jeg vandre for Guds åsyn i livets lys.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.