Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Gud skal dømme de onde
58Til korlederen. «Ødelegg ikke!»
        En miktam av David.
   
 2 Taler dere virkelig rett,
        dere mektige menn?
        Dømmer dere menneskene rettferdig?
   
 3 Nei, med vilje gjør dere urett på jorden,
        med hendene baner dere vei for vold.
   
 4 De onde har vendt seg bort fra Gud
        helt fra fødselen av;
        løgnerne er på villspor
        siden de kom ut av mors liv.
   
 5 De har gift i seg likesom slangen,
        de er døve som en orm når den lukker øret
   
 6 og ikke vil høre på slangetemmeren,
        eller på den som best kan kunsten å mane.
   
 7 Gud, slå tennene ut i deres munn,
        bryt løvenes tanngard i stykker, Herre!
   
 8 La dem bli borte som rennende vann!
        La dem bare spenne buen
        – pilene er uten kraft.
   
 9 La dem bli lik sneglen
        som løses opp i slim der den kryper,
        lik det ufullbårne foster som aldri så solen.
   
10 Ennå før gryten kjenner
        varmen fra torneriset,
        feies de vekk,
        enten kjøttet er rått eller kokt.
   
11 Men den rettferdige gleder seg
        når han ser at han får hevn.
        Han kan vaske sine føtter
        i blodet av de ugudelige.
   
12 Da skal menneskene si:
        «Ja, den rettferdige får sin lønn.
        Det er Gud som dømmer på jorden.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.