Gud skal dømme de onde
1 Til korlederen. «Ødelegg ikke!»
En miktam av David.
2 Taler dere virkelig rett,
dere mektige menn?
Dømmer dere menneskene rettferdig?
3 Nei, med vilje gjør dere urett på jorden,
med hendene baner dere vei for vold.
4 De onde har vendt seg bort fra Gud
helt fra fødselen av;
løgnerne er på villspor
siden de kom ut av mors liv.
5 De har gift i seg likesom slangen,
de er døve som en orm når den lukker øret
6 og ikke vil høre på slangetemmeren,
eller på den som best kan kunsten å mane.
7 Gud, slå tennene ut i deres munn,
bryt løvenes tanngard i stykker, Herre!
8 La dem bli borte som rennende vann!
La dem bare spenne buen
– pilene er uten kraft.
9 La dem bli lik sneglen
som løses opp i slim der den kryper,
lik det ufullbårne foster som aldri så solen.
10 Ennå før gryten kjenner
varmen fra torneriset,
feies de vekk,
enten kjøttet er rått eller kokt.
11 Men den rettferdige gleder seg
når han ser at han får hevn.
Han kan vaske sine føtter
i blodet av de ugudelige.
12 Da skal menneskene si:
«Ja, den rettferdige får sin lønn.
Det er Gud som dømmer på jorden.»