Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Fri meg, Gud,
59Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En miktam av David, den gang Saul sendte folk som skulle vokte på huset for å drepe ham.
   
 2 Fri meg, Gud, fra mine fiender,
        vern meg mot dem som angriper meg!
   
 3 Fri meg fra folk som farer med ondskap,
        og frels meg fra drapsmenn!
   
 4 For se, de ligger og lurer på meg,
        sterke menn går til strid imot meg.
        Uten at jeg har forbrutt meg, Herre,
   
 5 uten at jeg har synd eller skyld,
        stormer de fram og fylker seg til strid.
        Våkn opp, kom til meg – og se!
   
 6 Herre, Allhærs Gud,
        du er jo Israels Gud.
        Våkn opp og krev alle folk til regnskap,
        vær ikke nådig mot troløse nidinger!
                                                      Sela
   
 7 De kommer igjen hver kveld;
        da hyler de som hunder
        og farer omkring i byen.
   
 8 Hør, hvor de bruker munn,
        leppene deres er som sverd.
        Er det noen som hører?
   
 9 Men du, Herre, ler av dem,
        du spotter alle folkeslag.
   
10 Jeg vil akte på deg, min styrke,
        Gud er min faste borg.
   
11 Min Gud møter meg med sin miskunn,
        han lar meg se at mine fiender faller.
   
12 Drep dem ikke,
        så mitt folk ikke glemmer det!
        Bruk makt, så de må flakke omkring,
        og styrt dem ned, Herre, du vårt skjold!
   
13 Hvert ord de tar i sin munn, er synd.
        La dem fanges i sitt eget hovmod
        fordi de farer med forbannelse og løgn.
   
14 Gjør ende på dem i din harme,
        gjør ende på dem, så de ikke er mer.
        Da skal folkene skjønne
        at det er Gud som rår i Jakob,
        ja, helt til verdens ende.
                                                      Sela
   
15 De kommer igjen hver kveld;
        da hyler de som hunder
        og farer omkring i byen.
   
16 De streifer om for å finne mat,
        og knurrer når de ikke blir mette.
   
17 Men jeg vil synge om din makt
        og juble hver morgen over din trofasthet.
        For meg er du blitt en borg,
        en tilflukt på nødens dag.
   
18 Jeg vil synge for deg, min styrke;
        for Gud er min faste borg,
        min Gud som viser miskunn.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.