Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 69Til korlederen. Etter «Liljene». Av David. 2 Frels meg, Gud! Vannet når meg til halsen. 3 Jeg har sunket ned i myr og dyp, foten finner ikke feste. Jeg er kommet ut på dypt vann, flommen skyller over meg. 4 Jeg er trett av å rope, strupen er hes, øynene slukner, jeg har ventet på min Gud. 5 De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene jeg har på hodet. Mine svikefulle fiender er mange, de som vil gjøre ende på meg. Det jeg ikke har røvet, må jeg likevel gi tilbake. 6 Gud, du kjenner min dumhet, mine synder er ikke skjult for deg. 7 La ikke dem som håper på deg, Herre Gud Sebaot, bli til skamme på grunn av meg! La ikke dem som søker deg, bli til spott på grunn av meg, Israels Gud! 8 For din skyld har jeg båret spott, ansiktet er dekket av skam. 9 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en ukjent for sønnene til min mor. 10 Brennende iver for ditt hus har fortært meg. På meg falt hånsordene fra dem som håner deg. 11 Jeg gråt og fastet, da ble jeg spottet. 12 Jeg kledde meg i sekkestrie, da laget de spottevers om meg. 13 De snakker om meg når de sitter i porten, synger om meg når de drikker seg fulle. 14 Men jeg ber til deg, Herre, i nådens tid, til deg, Gud, i din store miskunn. Svar meg med din trofaste hjelp. 15 Redd meg fra å synke i gjørmen, redd meg fra dem som hater meg, fra det dype vannet! 16 La ikke flomvannet skylle over meg, la ikke dypet sluke meg eller brønnen lukke munnen over meg! 17 Svar meg, Herre, for din barmhjertighet er god, vend deg til meg i din store kjærlighet! 18 Skjul ikke ansiktet for din tjener, for jeg er i nød. Skynd deg og svar meg! 19 Kom til meg, løs meg ut, fri meg fra mine fiender! 20 Du vet hvordan jeg blir spottet, du kjenner min vanære og min skam. Du ser alle som står imot meg. 21 Spott har knust mitt hjerte, det kan ikke leges. Forgjeves håpet jeg på medynk, jeg fant ingen som kunne trøste. 22 De ga meg gift i maten; da jeg var tørst, fikk jeg eddik å drikke. 23 La bordet deres bli en snare for dem og en felle for deres venner. 24 La øynene deres bli formørket så de ikke kan se! La alltid hoftene deres skjelve! 25 Øs ut din harme over dem, la din brennende vrede nå dem! 26 La leiren deres ligge øde, la ingen bo i deres telt. 27 For de forfølger dem du har slått, og øker smerten hos dem du har såret. 28 Legg skyld til den skylden de har, la dem ikke få del i din rettferd! 29 La dem strykes ut av livets bok og ikke skrives inn med de rettferdige. 30 Men jeg er hjelpeløs, jeg lider, Gud, hjelp meg og vern meg! 31 Jeg vil prise Guds navn med sang og hylle ham med lovsang. 32 Det gleder Herren mer enn stuter, mer enn okser med horn og klover. 33 De hjelpeløse ser det og blir glade. Dere som søker Gud, må deres hjerte leve! 34 For Herren hører på de fattige, han forakter ikke sine egne når de er fanger. 35 La himmelen og jorden prise ham, havet og alt som rører seg der. 36 For Gud skal berge Sion og bygge opp byene i Juda. De skal bo der og eie landet. 37 Hans tjeneres ætt skal arve det, de som elsker hans navn, skal bo der. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mai 2023
1I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. 2Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. ... Vis hele teksten
1I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. 2Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. 3De ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.» 4Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk. 5Da sa jeg: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.» 6Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret. 7Med den rørte han ved munnen min og sa: «Se, denne har rørt ved leppene dine. Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.» 8Da hørte jeg Herrens røst. Han sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?»Jeg sa: «Jeg! Send meg!»
1I det året då kong Ussia døydde, såg eg Herren sitja på ei høg og opphøgd trone, og kanten på kappa hans fylte tempelet. 2Serafar stod andsynes han. Kvar av dei hadde seks venger. Med to dekte dei andletet, med to dekte dei føtene, og med to flaug dei. ... Vis hele teksten
1I det året då kong Ussia døydde, såg eg Herren sitja på ei høg og opphøgd trone, og kanten på kappa hans fylte tempelet. 2Serafar stod andsynes han. Kvar av dei hadde seks venger. Med to dekte dei andletet, med to dekte dei føtene, og med to flaug dei. 3Dei ropa til kvarandre: «Heilag, heilag, heilag er Herren Sebaot. Heile jorda er full av hans herlegdom.» 4Røysta som ropa, fekk boltane i dørtersklane til å rista, og huset vart fylt av røyk. 5Då sa eg: «Ve meg! Det er ute med meg. For eg er ein mann med ureine lepper, og eg bur i eit folk med ureine lepper, og auga mine har sett kongen, Herren over hærskarane.» 6Då flaug ein av serafane bort til meg. I handa hadde han ei glo som han hadde teke med ei tong frå altaret. 7Med den rørte han ved munnen min og sa: «Sjå, denne har rørt ved leppene dine. Di skuld er borte, og di synd er sona.» 8Då høyrde eg Herrens røyst. Han sa: «Kven skal eg senda, og kven vil gå for oss?»Eg sa: «Eg! Send meg!»
1Gonagas Ussia jápminjagi mun oidnen Hearrá: Son čohkkái alla ja aliduvvon truvnnus, ja su oalgebiktasa healmmit devde tempela. 2Su bajábealde čužžo serafat, guhtta soaji guđesge. Guvttiin sii gokče ámadaju, guvttiin sii gokče julggiid, ja guvttiin sii girde. ... Vis hele teksten
1Gonagas Ussia jápminjagi mun oidnen Hearrá: Son čohkkái alla ja aliduvvon truvnnus, ja su oalgebiktasa healmmit devde tempela. 2Su bajábealde čužžo serafat, guhtta soaji guđesge. Guvttiin sii gokče ámadaju, guvttiin sii gokče julggiid, ja guvttiin sii girde. 3Sii čurvo guhtet guimmiidasaset: “Bassi, bassi, bassi lea Hearrá Sebaot, Oppa eatnama dievva lea su hearvásvuohta.” 4Čuorvvas bijai uvssa lasáid doarggistit, ja tempela devddii suovva. 5Mun celken: “Vuoi mu, mun duššan! Mus leat buhtismeahttun baksamat, ja mun ásan álbmoga gaskkas mas leat buhtismeahttun baksamat, ja dál mu čalmmit leat oaidnán Gonagasa, Hearrá, Almmiveagaid Ipmila.” 6Dalle okta serafain girddii mu lusa, ja su gieđas lei buolli čađđa maid son lei váldán áltáris basttaiguin. 7Dainna son guoskkahii mu njálmmi ja celkkii: “Go dát guoská du baksamiidda, de du suddovealgi váldojuvvo eret, ja du suddu soabahuvvo.” 8Ja mun gullen Hearrá jiena. Son celkkii: “Gean mun vuolggahan, gii vuolgá min áirrasin?” Mun vástidin: “Dás mun lean, vuolggat mu!”