Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt
71Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt,
        la meg aldri bli til skamme!
   
 2 Fri og frels meg i din rettferd,
        vend øret til meg og berg meg!
   
 3 Vær for meg et fjell jeg kan fly til,
        en festning hvor jeg finner frelse.
        Du er jo mitt berg og min borg.
   
 4 Fri meg, Gud, fra de ondes hånd,
        fra dem som farer med vold og urett!
   
 5 Herre, Gud, du er jo mitt håp,
        fra ungdommen av har jeg satt min lit til deg.
   
 6 Fra fødselen av har jeg støttet meg til deg,
        du drog meg fram av mors liv.
        Deg vil jeg alltid prise.
   
 7 Jeg er blitt som et under for mange,
        du er min sikre tilflukt.
   
 8 Min munn er full av lovsang til deg,
        jeg priser din herlighet dagen lang.
   
 9 Støt meg ikke bort i min alderdom,
        forlat meg ikke når kraften svinner!
   
10 Mine fiender snakker om meg,
        de lurer på meg og rådslår sammen.
   
11 De sier: «Gud har forlatt ham.
        Jag ham og grip ham!
        Han har ingen som berger.»
   
12 Gud, vær ikke langt borte fra meg!
        Skynd deg å hjelpe meg, min Gud!
   
13 La dem som står meg imot,
        gå til grunne med skam!
        La dem som gjerne vil skade meg,
        dekkes av skam og vanære!
   
14 Men jeg er alltid full av håp,
        stadig på ny vil jeg prise deg.
   
15 Hver dag skal jeg fortelle om din rettferd,
        om dine gjerninger til frelse;
        jeg kjenner ikke tallet på dem.
   
16 Herre, min Gud,
        jeg vil tale om dine storverk,
        prise din rettferdighet, den alene.
   
17 Gud, du har lært meg opp
        helt fra min ungdom av,
        og ennå forteller jeg om dine under.
   
18 Forlat meg heller ikke, Gud,
        når jeg blir gammel og grå.
        Så skal jeg tale om din mektige gjerning
        til hele den kommende slekt.
   
19 Gud, din styrke og din rettferd
        når opp til himmelen.
        Du som har gjort så store ting,
        Herre, hvem er som du?
   
20 Du som lot oss oppleve
        mange trengsler og ulykker,
        du vil gi oss liv på ny
        og føre oss opp igjen
        fra havdypene under jorden.
   
21 La meg få min ære tilbake,
        vend deg til meg og trøst meg!
   
22 Så vil jeg spille på harpen
        og prise din trofasthet, min Gud.
        Jeg vil spille på lyren for deg,
        du Israels Hellige.
   
23 Mine lepper skal juble
        når jeg spiller for deg;
        min sjel som du har forløst, skal juble.
   
24 Ja, hele dagen skal min tunge
        tale om din rettferdighet.
        For de som gjerne ville skade meg,
        er blitt til spott og spe.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.