Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

TREDJE BOK (Salme 73–89) 73
    En salme av Asaf.
        
          Sannelig, Gud er god mot Israel,
          mot dem som er rene av hjertet.
          
   
 2 Men jeg var nær ved å snuble,
          foten holdt på å gli ut.
          
   
 3 For jeg var misunnelig på de hovmodige,
          jeg så at det gikk de urettferdige vel.
          
   
 4 De er uten plager til sin død,
          magen er god og mett.
          
   
 5 De lider ikke som andre mennesker,
          de blir ikke plaget som andre folk.
          
   
 6 Derfor har de hovmod som kjede om halsen,
          de er kledd i en drakt av vold.
          
   
 7 Synden deres kommer av velstand,
          hjertets tanker flommer over.
          
   
 8 De spotter, de taler med ondskap,
          ovenfra truer de med vold.
          
   
 9 De løfter munnen mot himmelen,
          tungen farer omkring på jorden.
          
   
10 Derfor vender folk seg til dem
          og suger i seg deres ord.
          
   
11 De sier: «Hvordan skulle Gud vite om det?
          Har Den høyeste kjennskap til noe?»
          
   
12 Slik er de urettferdige,
          de er alltid trygge og øker sin rikdom.
          
   
13 Forgjeves har jeg holdt hjertet rent
          og vasket hendene i uskyld.
          
   
14 For jeg ble plaget hele dagen
          og irettesatt hver morgen.
          
   
15 Hadde jeg sagt: «Slik vil jeg tale»,
          da hadde jeg sveket dine barn.
          
   
16 Jeg tenkte etter, dette ville jeg forstå.
          Det var pinefullt å se,
          
   
17 helt til jeg gikk inn i Guds helligdom;
          da skjønte jeg hvilken fremtid de får.
          
   
18 Ja, du fører dem ut på glatte veier,
          du får dem til å falle og bli knust.
          
   
19 Plutselig går de til grunne,
          det er slutt, de ender i redsel.
          
   
20 De er som en drøm når en våkner.
          Du forakter synet av dem
          når du reiser deg, Herre.
          
   
21 Så lenge jeg var bitter i hjertet
          og det stakk i nyrene,
          
   
22 var jeg dum og visste ingen ting,
          som et fe var jeg mot deg.
          
   
23 Men jeg blir alltid hos deg,
          du har grepet min høyre hånd.
          
   
24 Du leder meg med ditt råd,
          og siden tar du imot meg i herlighet.
          
   
25 Hvem har jeg ellers i himmelen?
          Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden.
          
   
26 Om kropp og hjerte forgår,
          er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.
          
   
27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne,
          du gjør ende på alle som er utro mot deg.
          
   
28 Men for meg er det godt å være nær Gud.
          Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud.
          Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

27. januar 2023

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten

8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten

8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.

Dagens bibelord

Jakob 2,8–13

Les i nettbibelen

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten

8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.