Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Jeg blir alltid hos deg
73En Asaf-salme.
        Ja, Gud er god mot Israel,
        mot dem som er rene av hjertet.
   
 2 Men jeg var nær ved å snuble,
        mine føtter holdt på å gli ut.
   
 3 For jeg ble harm på de hovmodige,
        jeg så at det gikk de ugudelige vel.
   
 4 De har jo ingen plager,
        de er friske og velnærte.
   
 5 Menneskers møye er de fri for,
        de blir ikke rammet som andre.
   
 6 Derfor er hovmod deres halsbånd,
        voldsferd er kappen de hyller seg i.
   
 7 Ondskapen strømmer fra deres indre,
        hjertets tanker trenger seg fram.
   
 8 De håner og taler ondskapsfullt,
        ovenfra truer de med trengsel.
   
 9 De løfter munnen mot himmelen,
        og tungen farer omkring på jorden.
   
10 Derfor vender folk seg til dem,
        og vann i mengde suger de i seg.
   
11 De sier: «Hvordan vet Gud om det?
        Har Den Høyeste kjennskap til noe?»
   
12 Ja, slik er de ugudelige
        som alltid er trygge og øker sin rikdom.
   
13 Forgjeves har jeg holdt hjertet rent
        og vasket mine hender til tegn på uskyld.
   
14 Enda ble jeg plaget hele dagen,
        hver morgen ble jeg tuktet.
   
15 Hadde jeg sagt: «Slik vil jeg tale»,
        da hadde jeg sveket dine sønners ætt.
   
16 Så grublet jeg for å skjønne dette;
        det var pinefullt for meg
   
17 – til jeg gikk inn i Guds helligdom;
        da skjønte jeg hvordan det går dem til slutt.
   
18 Ja, du fører dem ut på glatte veier,
        du lar dem falle og gå til grunne.
   
19 Å, hvor brått de går til grunne,
        de blir revet bort og ender i redsel.
   
20 Likesom vi forakter en drøm
        når vi våkner om morgenen,
        slik ringeakter du synet av dem
        når du reiser deg, Herre.
   
21 Så lenge mitt sinn var bittert,
        og jeg kjente at det stakk i hjertet,
   
22 var jeg dum og uforstandig;
        som et fe var jeg mot deg.
   
23 Men jeg blir alltid hos deg,
        du har grepet min høyre hånd.
   
24 Du leder meg med ditt råd,
        og siden tar du meg opp i herlighet.
   
25 Hvem har jeg ellers i himmelen?
        Når jeg bare har deg,
        ønsker jeg ikke noe på jorden.
   
26 Om kropp og sjel forgår,
        er Gud for evig min klippe og min del.
   
27 Se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne,
        du gjør ende på alle som er utro mot deg.
   
28 Men for meg er det godt å være nær Gud.
        Jeg tar min tilflukt til Herren.
        Jeg vil vitne om alle dine gjerninger.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.