Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

74En læresalme av Asaf.                    Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid?           Hvorfor flammer din vrede mot dem du gjeter?                 2 Tenk på flokken du vant deg i gammel tid,           din egen stamme som du fridde ut,           Sion-fjellet hvor du slo deg ned.                 3 Gå opp til ruinen som ligger knust for alltid!           I helligdommen har fienden ødelagt alt.                 4 Motstanderne brølte der du samler ditt folk.           Sine egne hærmerker satte de opp.                 5 Det var som når økser løftes i tykke skogen.                 6 Slik slo de i stykker alt det utskårne           med øks og med brekkstang.                 7 De satte ild på din helligdom,           de vanhelliget og rev ned           stedet hvor navnet ditt bor.                 8 De tenkte: «Vi legger dem under oss!»           De brente alle Guds samlingssteder i landet.                 9 Vi ser ikke våre egne merker.           Profeter finnes ikke lenger.           Ingen hos oss vet           hvor lenge dette skal vare.                10 Hvor lenge, Gud, skal fienden spotte?           Skal motstanderen forakte ditt navn for alltid?                11 Hvorfor holder du din høyre hånd tilbake?           Løft hånden fra fanget           og gjør slutt på dette!                12 Men Gud, min konge fra gammel tid,           du som gjør frelsesverk på jorden,                13 du kløvde havet med din makt           og knuste uhyrenes hoder i vannet.                14 Du slo i stykker Leviatans hoder           og ga ham til føde for folket i ørkenen.                15 Du brøt vei for kilder og bekker,           du tørket ut mektige elver.                16 Din er dagen, og din er natten,           du satte himmellysene og solen på plass.                17 Du fastsatte alle grenser på jorden,           sommer og vinter er det du som har skapt.                18 Husk dette: Fienden spotter Herren,           et folk av dårer forakter ditt navn.                19 Gi ikke din turteldue til villdyr,           glem aldri dine hjelpeløses liv!                20 Vend blikket mot din pakt!           Landet er fullt av mørke steder           der volden bor.                21 La ikke den undertrykte gå bort med skam,           la de fattige og hjelpeløse prise ditt navn!                22 Reis deg, Gud, og før din sak!           Husk at du blir spottet av dårer dagen lang.                23 Glem ikke dine fienders rop,           larmen som alltid stiger           fra dem som står deg imot.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >