Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
74En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor flammer din vrede mot dem du gjeter? 2 Tenk på flokken du vant deg i gammel tid, din egen stamme som du fridde ut, Sion-fjellet hvor du slo deg ned. 3 Gå opp til ruinen som ligger knust for alltid! I helligdommen har fienden ødelagt alt. 4 Motstanderne brølte der du samler ditt folk. Sine egne hærmerker satte de opp. 5 Det var som når økser løftes i tykke skogen. 6 Slik slo de i stykker alt det utskårne med øks og med brekkstang. 7 De satte ild på din helligdom, de vanhelliget og rev ned stedet hvor navnet ditt bor. 8 De tenkte: «Vi legger dem under oss!» De brente alle Guds samlingssteder i landet. 9 Vi ser ikke våre egne merker. Profeter finnes ikke lenger. Ingen hos oss vet hvor lenge dette skal vare. 10 Hvor lenge, Gud, skal fienden spotte? Skal motstanderen forakte ditt navn for alltid? 11 Hvorfor holder du din høyre hånd tilbake? Løft hånden fra fanget og gjør slutt på dette! 12 Men Gud, min konge fra gammel tid, du som gjør frelsesverk på jorden, 13 du kløvde havet med din makt og knuste uhyrenes hoder i vannet. 14 Du slo i stykker Leviatans hoder og ga ham til føde for folket i ørkenen. 15 Du brøt vei for kilder og bekker, du tørket ut mektige elver. 16 Din er dagen, og din er natten, du satte himmellysene og solen på plass. 17 Du fastsatte alle grenser på jorden, sommer og vinter er det du som har skapt. 18 Husk dette: Fienden spotter Herren, et folk av dårer forakter ditt navn. 19 Gi ikke din turteldue til villdyr, glem aldri dine hjelpeløses liv! 20 Vend blikket mot din pakt! Landet er fullt av mørke steder der volden bor. 21 La ikke den undertrykte gå bort med skam, la de fattige og hjelpeløse prise ditt navn! 22 Reis deg, Gud, og før din sak! Husk at du blir spottet av dårer dagen lang. 23 Glem ikke dine fienders rop, larmen som alltid stiger fra dem som står deg imot. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
27. januar 2023
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. ... Vis hele teksten
8Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. ... Vis hele teksten
8Dersom de oppfyller den kongelege lov i Skrifta: Du skal elska nesten din som deg sjølv, då gjer de rett. 9Men gjer de forskjell på folk, då syndar de, og lova klagar dykk som lovbrytarar. 10For den som held heile lova, men snublar i eit einaste bod, han har gjort seg skuldig i brot på dei alle. 11For han som sa: Du skal ikkje bryta ekteskapet, han sa òg: Du skal ikkje slå i hel. Om du då ikkje bryt ekteskapet, men slår i hel, så har du vorte ein lovbrytar. 12Etter fridomens lov skal de dømmast, etter den skal de tala og handla. 13For dommen skal vera utan miskunn mot den som ikkje har vist miskunn. Men miskunn sigrar over dommen.
8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. ... Vis hele teksten
8Jos dii ollašuhttibehtet lága gonagaslaš báhkkoma nugo dat lea čállagiin: Ráhkis lagamuččat nugo iežat, de dahkabehtet riekta. 9Muhto jos dii geahččabehtet olbmo hápmái, de dii suddudehpet, ja láhka cuoigu din rihkkun. 10Dat gii muđui doallá lága muhto rihkku dan ovtta sajis, lea rihkkon buot báhkkomiid. 11Son gii celkkii: Don it oaččo rihkkut náittosdili, celkkii maiddái: Don it oaččo goddit. Vaikko it rihkoše náittosdili, de don leat láhkarihkku, jos gottát. 12Friddjavuođa lága mielde dii dubmejuvvobehtet; atnet dan muittus maid ain sárdnubehtet dahje dahkabehtet. 13Duopmu lea árpmuheapme dasa gii ii leat leamaš váibmoláđis, muhto váibmoláđisvuohta vuoitá duomu.