Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
74En læresalme av Asaf.
        
          Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid?
          Hvorfor flammer din vrede mot dem du gjeter?
          
   
 2 Tenk på flokken du vant deg i gammel tid,
          din egen stamme som du fridde ut,
          Sion-fjellet hvor du slo deg ned.
          
   
 3 Gå opp til ruinen som ligger knust for alltid!
          I helligdommen har fienden ødelagt alt.
          
   
 4 Motstanderne brølte der du samler ditt folk.
          Sine egne hærmerker satte de opp.
          
   
 5 Det var som når økser løftes i tykke skogen.
          
   
 6 Slik slo de i stykker alt det utskårne
          med øks og med brekkstang.
          
   
 7 De satte ild på din helligdom,
          de vanhelliget og rev ned
          stedet hvor navnet ditt bor.
          
   
 8 De tenkte: «Vi legger dem under oss!»
          De brente alle Guds samlingssteder i landet.
          
   
 9 Vi ser ikke våre egne merker.
          Profeter finnes ikke lenger.
          Ingen hos oss vet
          hvor lenge dette skal vare.
          
   
10 Hvor lenge, Gud, skal fienden spotte?
          Skal motstanderen forakte ditt navn for alltid?
          
   
11 Hvorfor holder du din høyre hånd tilbake?
          Løft hånden fra fanget
          og gjør slutt på dette!
          
   
12 Men Gud, min konge fra gammel tid,
          du som gjør frelsesverk på jorden,
          
   
13 du kløvde havet med din makt
          og knuste uhyrenes hoder i vannet.
          
   
14 Du slo i stykker Leviatans hoder
          og ga ham til føde for folket i ørkenen.
          
   
15 Du brøt vei for kilder og bekker,
          du tørket ut mektige elver.
          
   
16 Din er dagen, og din er natten,
          du satte himmellysene og solen på plass.
          
   
17 Du fastsatte alle grenser på jorden,
          sommer og vinter er det du som har skapt.
          
   
18 Husk dette: Fienden spotter Herren,
          et folk av dårer forakter ditt navn.
          
   
19 Gi ikke din turteldue til villdyr,
          glem aldri dine hjelpeløses liv!
          
   
20 Vend blikket mot din pakt!
          Landet er fullt av mørke steder
          der volden bor.
          
   
21 La ikke den undertrykte gå bort med skam,
          la de fattige og hjelpeløse prise ditt navn!
          
   
22 Reis deg, Gud, og før din sak!
          Husk at du blir spottet av dårer dagen lang.
          
   
23 Glem ikke dine fienders rop,
          larmen som alltid stiger
          fra dem som står deg imot.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. mars 2023

Dagens bibelord

Matteus 26,6–13

Les i nettbibelen

6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten

6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

Dagens bibelord

Matteus 26,6–13

Les i nettbibelen

6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten

6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»

Dagens bibelord

Matteus 26,6–13

Les i nettbibelen

6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten

6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”