Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Det er Gud som dømmer
75Til korlederen. «Ødelegg ikke!»
        En Asaf-salme. En sang.
   
 2 Gud, vi priser og takker deg.
        Ditt navn er nær hos dem
        som forteller om dine under.
   
 3 «På den tid jeg har fastsatt,
        skal jeg holde rettferdig dom.
   
 4 Jorden og alle som bor der, kan vakle,
        men jeg har gjort dens søyler faste.»
                                                      Sela
   
 5 Jeg sa til dårene: «Vær ikke dumme!»
        og til de gudløse: «Vær ikke stolte!
   
 6 Brisk dere ikke av deres makt,
        tal ikke frekt med kneisende nakke!»
   
 7 For det kommer ingen oppreisning
        fra øst eller vest,
        og heller ikke fra ødemarken.
   
 8 Nei, det er Gud som dømmer.
        Én bøyer han ned, og én reiser han opp.
   
 9 Herren har i sin hånd et beger
        med skummende, krydret vin.
        Han skjenker i av vinen,
        og alle de onde på jorden må drikke,
        selv bunnfallet må de tømme.
   
10 Men jeg vil alltid fortelle om dette
        og spille og synge for Jakobs Gud.
   
11 «Jeg tar makten fra alle de gudløse,
        men de rettferdiges kraft skal bli stor.»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.