Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
77Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme. 2 Jeg roper til Gud, jeg skriker. Jeg roper til Gud, og han hører meg. 3 På nødens dag søker jeg Herren. Om natten strekker jeg hånden ut, den blir ikke trett. Min sjel lar seg ikke trøste. 4 Jeg tenker på Gud og sukker, jeg grubler, og min ånd blir kraftløs. 5 Du holder øynene mine åpne, jeg er urolig, jeg kan ikke snakke. 6 Jeg tenker på gamle dager og minnes fjerne år. 7 Om natten tenker jeg på dette, hjertet grubler, ånden gransker. 8 Vil Herren støte oss bort for alltid og ikke lenger vise godhet? 9 Er hans miskunn slutt for evig, er ordet hans borte for alle slekter? 10 Har Gud glemt å være nådig, har han lukket hjertet i vrede? 11 Jeg sier: «Dette plager meg: Den høyestes høyre hånd er ikke lenger den samme.» 12 Jeg minnes Herrens verk, minnes dine under fra gammel tid. 13 Jeg grunner på alt du gjorde, og grubler over dine storverk. 14 Gud, i hellighet går du fram. Hvem er en gud så stor som vår Gud? 15 Du er den Gud som gjør under, blant folkene lar du din makt bli kjent. 16 Med sterk arm løste du folket ditt ut, sønnene til Jakob og Josef. 17 Vannet så deg, Gud, vannet så deg og skalv, det store dypet ristet. 18 Skyene øste ut vann, det tordnet fra tunge skyer, dine piler lynte fram og tilbake. 19 Din tordenrøst rullet i stormen, lynene lyste opp verden. Jorden ristet og skalv. 20 Din vei gikk gjennom sjøen, din sti gjennom veldige vann. Ingen kjente dine fotspor. 21 Ved hånden til Moses og Aron førte du ditt folk som en flokk med sauer. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
29. mars 2023
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”