Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
77Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme.
          
   
 2 Jeg roper til Gud, jeg skriker.
          Jeg roper til Gud, og han hører meg.
          
   
 3 På nødens dag søker jeg Herren.
          Om natten strekker jeg hånden ut,
          den blir ikke trett.
          Min sjel lar seg ikke trøste.
          
   
 4 Jeg tenker på Gud og sukker,
          jeg grubler, og min ånd blir kraftløs.
          
   
 5 Du holder øynene mine åpne,
          jeg er urolig, jeg kan ikke snakke.
          
   
 6 Jeg tenker på gamle dager
          og minnes fjerne år.
          
   
 7 Om natten tenker jeg på dette,
          hjertet grubler, ånden gransker.
          
   
 8 Vil Herren støte oss bort for alltid
          og ikke lenger vise godhet?
          
   
 9 Er hans miskunn slutt for evig,
          er ordet hans borte for alle slekter?
          
   
10 Har Gud glemt å være nådig,
          har han lukket hjertet i vrede?
          
   
11 Jeg sier: «Dette plager meg:
          Den høyestes høyre hånd
          er ikke lenger den samme.»
          
   
12 Jeg minnes Herrens verk,
          minnes dine under fra gammel tid.
          
   
13 Jeg grunner på alt du gjorde,
          og grubler over dine storverk.
          
   
14 Gud, i hellighet går du fram.
          Hvem er en gud så stor som vår Gud?
          
   
15 Du er den Gud som gjør under,
          blant folkene lar du din makt bli kjent.
          
   
16 Med sterk arm løste du folket ditt ut,
          sønnene til Jakob og Josef.
          
   
17 Vannet så deg, Gud,
          vannet så deg og skalv,
          det store dypet ristet.
          
   
18 Skyene øste ut vann,
          det tordnet fra tunge skyer,
          dine piler lynte fram og tilbake.
          
   
19 Din tordenrøst rullet i stormen,
          lynene lyste opp verden.
          Jorden ristet og skalv.
          
   
20 Din vei gikk gjennom sjøen,
          din sti gjennom veldige vann.
          Ingen kjente dine fotspor.
          
   
21 Ved hånden til Moses og Aron
          førte du ditt folk som en flokk med sauer.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

26. september 2022

Dagens bibelord

2. Krønikebok 9,1–8

Les i nettbibelen

... Vis hele teksten

1Då dronninga av Saba fekk høyra om Salomo, kom ho og ville prøva han med gåter. Ho kom til Jerusalem med eit stort følgje og med kamelar som bar balsamoljar, mengder av gull og edelsteinar. Ho steig fram for Salomo og tala med han om alt som låg henne på hjartet. 2Og Salomo gav henne svar på alt det ho spurde om. Det fanst ikkje noko som var løynt for kongen så han ikkje kunne gje henne svar. 3Då dronninga av Saba fekk sjå visdomen til Salomo, huset han hadde bygd, 4rettene på bordet hans, hoffmennene der dei sat, tenarane som varta opp, og kleda deira, munnskjenkane og kleda deira, og prosesjonen når han gjekk opp til Herrens hus, mista ho heilt pusten. 5Ho sa til kongen: «Så var det då sant, det eg høyrde heime i landet mitt om deg og visdomen din! 6Eg trudde ikkje det dei fortalde, før eg kom og fekk sjå det med eigne auge. Men no ser eg at dei ikkje eingong har fortalt meg halvparten om den store visdomen din. Du overgår alt eg har høyrt. 7Lukkelege er mennene dine, og lukkelege er desse tenarane, som alltid får stå hos deg og høyra visdomen din! 8Velsigna vere Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han sette deg på sin kongsstol som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud har Israel kjært og vil halda folket oppe til evig tid, har han sett deg til konge over dei, så du skal fremja rett og rettferd.»