Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittel

Neste kapittel >

83En sang. En salme av Asaf.                 2 Gud, hold deg ikke i ro,           vær ikke stille og taus, Gud!                 3 Dine fiender buldrer!           De som hater deg, løfter hodet.                 4 De legger listige planer mot ditt folk,           de rådslår med hverandre mot dem du verner.                 5 De sier: «Kom, la oss utslette dem som folk,           så Israels navn ikke lenger blir husket!»                 6 De holder råd og blir enige,           de inngår en pakt mot deg,                 7 Edoms telt og ismaelittene,           Moab og hagrittene,                 8 Gebal, Ammon og Amalek,           Filisterland og de som bor i Tyros,                 9 selv Assur slutter seg til dem           og er en sterk arm for Lots sønner.                10 Gjør med dem som med Midjan,           som med Sisera og Jabin ved Kisjon-bekken.                11 De ble utryddet ved En-Dor,           ble til gjødsel på marken.                12 La fyrstene deres bli som Oreb og Seeb,           alle høvdingene som Sebah og Salmunna!                13 For de sa: «Vi vil ta Guds beitemarker i eie.»                14 Min Gud, la dem bli som tisteldun,           som halmstrå for vinden!                15 Som ilden brenner opp en skog           og flammene setter fjell i brann,                16 slik må du jage dem med din storm           og skremme dem med dine stormkast.                17 Fyll ansiktet deres med skam           så de spør etter ditt navn, Herre.                18 La dem bli slått av skam og skrekk for alltid,           la dem bli vanæret og gå til grunne!                19 Måtte de skjønne at ditt navn er Herren,           du alene er Den høyeste over hele jorden.

< Forrige kapittel

Neste kapittel >