Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 89En læresalme av esrahitten Etan. 2 Jeg vil alltid synge om Herrens miskunn, fra slekt til slekt skal min munn gjøre din trofasthet kjent. 3 Jeg sier: Miskunn blir bygd for evig, din trofasthet er grunnfestet i himmelen. 4 «Jeg sluttet en pakt med min utvalgte, sverget en ed til David, min tjener: 5 Jeg grunnfester din ætt til evig tid; jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt.» 6 Himmelen priser dine under, Herre, de helliges forsamling priser din trofasthet. 7 For hvem i skyene er Herrens like, hvem blant gudesønner er som Herren, 8 en stor og skremmende Gud i de helliges råd, mer verdt å frykte enn alle som omgir ham? 9 Hvem er som du, Gud Herre Sebaot? Mektig er du, Herre, omgitt av din troskap. 10 Du hersker over det hovmodige havet, når bølgene reiser seg, stiller du dem. 11 Det var du som slo Rahab i hjel, du spredte dine fiender med din mektige arm. 12 Din er himmelen, og din er jorden, du har grunnlagt verden og alt som fyller den. 13 Du skapte nord og sør, Tabor og Hermon jubler over ditt navn. 14 Din arm er mektig, din hånd er sterk, høyre arm er løftet. 15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll, miskunn og sannhet kommer fram for deg. 16 Salig er det folket som kan rope av jubel. De vandrer i lyset fra ditt ansikt, Herre. 17 Hele dagen jubler de over ditt navn, de triumferer ved din rettferd. 18 Du er deres styrke og prakt, ved din godvilje får vi kraft. 19 Vårt skjold tilhører Herren, vår konge tilhører Israels Hellige. 20 Den gang talte du i et syn til dine trofaste: «Jeg setter en helt til å hjelpe, reiser opp en utvalgt fra folket. 21 Jeg fant David, min tjener, jeg salvet ham med min hellige olje. 22 Min hånd skal alltid være hos ham, min arm skal gi ham styrke. 23 Fiender skal ikke plage ham, onde mennesker skal ikke kue ham. 24 Jeg knuser motstandere foran ham, dem som hater ham, slår jeg ned. 25 Min trofasthet og miskunn skal være hos ham, i mitt navn skal han få kraft. 26 Jeg legger havet under hans hånd, elvene under hans høyre arm. 27 Han skal rope til meg: ‘Du er min far, min Gud og min frelses klippe!’ 28 Ja, min førstefødte skal han være, den høyeste blant kongene på jorden. 29 Jeg skal alltid vise miskunn mot ham, min pakt med ham står fast. 30 Hans ætt holder jeg oppe til evig tid, hans trone så lenge himmelen er til. 31 Dersom sønnene hans forlater min lov og ikke følger mine bud, 32 hvis de vanhelliger mine forskrifter og ikke holder mine påbud, 33 da straffer jeg deres lovbrudd med stokk, deres synd med slag. 34 Men jeg skal ikke trekke min miskunn tilbake og ikke svikte min trofasthet mot ham. 35 Jeg vil ikke vanhellige min pakt, ikke endre ordene fra min munn. 36 Én gang for alle har jeg sverget: Så sant jeg er hellig, jeg vil aldri lyve for David. 37 Hans ætt skal vare til evig tid, hans trone skal stå som solen foran meg. 38 Den skal stå fast for evig som månen, det trofaste vitnet i skyen.» 39 Men du har støtt bort den du har salvet, du forkastet ham og ble harm på ham. 40 Du har tilintetgjort pakten med din tjener, vanhelliget hans krone i støvet. 41 Du har revet ned alle hans murer, lagt borgene hans i grus. 42 Alle som går forbi, plyndrer ham, han er blitt til spott for sine naboer. 43 Du gir motstanderne seier og gleder alle hans fiender. 44 Hans kvasse sverd har du trukket tilbake, du holdt ham ikke oppe i striden. 45 Du har gjort ende på hans glans og slengt hans trone til jorden. 46 Du har forkortet hans ungdoms dager og dekket ham med skam. 47 Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Hvor lenge skal din harme brenne som ild? 48 Husk at livet mitt er kort! Var det forgjeves at du skapte alle mennesker? 49 Hvem lever uten å se døden, hvem berger livet fra dødsrikets vold? 50 Herre, hvor er din miskunn som du viste oss før, den du sverget David i din trofasthet? 51 Herre, husk spotten mot dine tjenere, den jeg har fått i fanget fra mange folk. 52 For dine fiender spotter, Herre, de spotter din salvede, hvor han går. 53 Velsignet er Herren til evig tid! Amen! Ja, amen! |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
29. mars 2023
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. ... Vis hele teksten
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, 7kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. 8Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. 9«Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» 10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 11De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. 12Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. 13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? ... Vis hele teksten
6Medan Jesus var i Betania, heime hos Simon den spedalske, 7kom det ei kvinne bort til han med ei alabastkrukke med dyr salve. Den helte ho ut over hovudet hans medan han låg til bords. 8Då læresveinane såg det, vart dei arge og sa: «Kva skal slik sløsing tena til? 9Denne salven kunne vore seld for mange pengar som kunne gjevast til dei fattige.» 10Men Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor plagar de henne? Ho har gjort ei god gjerning mot meg. 11Dei fattige har de alltid hos dykk, men meg har de ikkje alltid. 12Då ho slo denne salven ut over kroppen min, salva ho meg til gravferda mi. 13Sanneleg, eg seier dykk: Overalt i verda der dette evangeliet blir forkynt, skal det ho gjorde, bli fortalt til minne om henne.»
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. ... Vis hele teksten
6Go Jesus lei Betanias spihtálaš Simona viesus, 7de su lusa bođii nisson geas lei alabasterbohttalis divrras vuoiddas. Go Jesus lei boradeamen, de nisson leikii dan su oaivái. 8Muhto go máhttájeaddjit dan oidne, de sii atne dan bahán. Sii dadje: “Vuoi makkár skihtardeapmi! 9Vuoidasa livččii sáhttán vuovdit buori haddái ja ruđaid addit gefiide.” 10Jesus fuobmái dan ja celkkii sidjiide: “Manne dii vuorjabehtet su? Son lea dahkan munnje buori dagu. 11Geafit leat álo din luhtte, muhto mun in leat álo din luhtte. 12Go son vuoiddai mu, de son dagai dan mu hávdádeami várás. 13Duođaid, mun cealkkán didjiide: Oppa máilmmis, gos ihkinassii evangelium sárdniduvvo, doppe sii muitalit maid son dagai ja muitet su.”