Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Har Herren sviktet sine løfter?
89En læresalme av Etan, som hørte til Esrah-ætten.
   
 2 Jeg vil alltid synge om de gjerninger
        som Herren i sin nåde har gjort;
        jeg vil forkynne din trofasthet fra slekt til slekt.
   
 3 Jeg sier: Din miskunn er bygd opp for evig,
        din trofasthet står fast i himmelen.
   
 4 «Jeg sluttet en pakt med min utvalgte,
        gav et hellig løfte til David, min tjener:
   
 5 Din ætt vil jeg holde oppe for evig;
        jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt.»
                                                      Sela
   
 6 Dine under prises av himmelen, Herre,
        din trofasthet av de helliges forsamling.
   
 7 For hvem i det høye kan lignes med Herren,
        hvem er som Herren blant gudesønner?
   
 8 Gud er fryktet i de helliges råd;
        han er stor og vekker age
        hos alle som er omkring ham.
   
 9 Hvem er som du, Herre, Allhærs Gud?
        Herre, du er mektig
        og omgir deg med troskap.
   
10 Du hersker over det stolte hav;
        når bølgene reiser seg, stiller du dem.
   
11 Du knuste Rahab som en fallen kriger,
        dine fiender spredte du med din sterke arm.
   
12 Din er himmelen, og din er jorden;
        du har grunnlagt verden og alt det som fyller den.
   
13 Landene i nord og sør – du har skapt dem,
        Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
   
14 Du har en arm med veldig kraft,
        sterk er din hånd, din høyre er løftet.
   
15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll,
        miskunn og troskap går foran deg.
   
16 Salig er det folk som kjenner hyllingsropet
        og vandrer i ditt åsyns lys, Herre.
   
17 De jubler hele dagen over ditt navn,
        de løftes ved din rettferd.
   
18 For du er vår herlige styrke,
        i din godhet gir du oss kraft.
   
19 Vårt skjold er viet til Herren,
        vår konge til Israels Hellige.
   
20 En gang talte du i et syn
        til dem som var tro mot din pakt:
        «Jeg har satt kronen på en helt,
        reist opp en utvalgt kriger av folket.
   
21 David, min tjener, fant jeg,
        med hellig olje salvet jeg ham.
   
22 Min hånd skal holde ham oppe,
        min arm skal gi ham styrke.
   
23 Fiender skal ikke overliste ham,
        nidinger skal ikke kue ham.
   
24 Hans motstandere knuser jeg foran ham,
        dem som hater ham, slår jeg ned.
   
25 Trofast og god vil jeg være mot ham,
        i mitt navn skal han få større kraft.
   
26 Jeg lar hans velde nå til havet,
        hans makt til elvene i øst.
   
27 Han skal rope til meg: Du er min far,
        min Gud og min frelsende klippe.
   
28 Ja, jeg gjør ham til min førstefødte,
        den høyeste blant kongene på jorden.
   
29 Min troskap mot ham bevarer jeg for evig,
        min pakt med ham skal stå ved lag.
   
30 Hans ætt vil jeg alltid holde oppe,
        hans trone så lenge himmelen er til.
   
31 Dersom hans sønner forlater min lov
        og ikke vandrer etter mine bud,
   
32 hvis de ringeakter mine forskrifter
        og ikke holder mine påbud,
   
33 da straffer jeg dem med riset
        for deres overtredelser,
        med slag for deres misgjerning.
   
34 Men min miskunn tar jeg ikke fra ham,
        min trofasthet svikter jeg ikke.
   
35 Jeg vil ikke vanhellige min pakt
        og ikke endre det jeg har talt.
   
36 En gang sverget jeg ved min hellighet,
        og jeg vil ikke lyve for David.
   
37 Hans ætt skal alltid leve;
        hans trone skal bestå for mitt åsyn
        så lenge solen er til.
   
38 Den skal vare evig som månen,
        det trofaste vitne i skyen.»
                                                      Sela
   
39 Men nå har du støtt din salvede bort,
        forkastet ham i din vrede.
   
40 Du har opphevet pakten med din tjener,
        vanæret hans krone og trådt den i støvet.
   
41 Du har revet ned alle hans murer
        og lagt hans borger i grus.
   
42 De plyndrer ham, alle som går forbi,
        han er blitt til spott for sine granner.
   
43 Du har gitt hans fiender styrke
        og gledet alle hans motstandere.
   
44 Ja, hans kvasse sverd har du trukket tilbake,
        du holdt ham ikke oppe i striden.
   
45 Du har gjort ende på hans glans
        og veltet hans trone til jorden.
   
46 Du har forkortet hans ungdoms dager
        og dekket ham med skam.
                                                      Sela
   
47 Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid?
        Hvor lenge skal din harme flamme som ild?
   
48 Kom i hu hvor kort min livstid er!
        Hvor forgjengelige de er,
        alle menneskene du har skapt!
   
49 Hvor finnes den mann som ikke må dø,
        som kan berge seg fra dødsrikets vold?
                                                      Sela
   
50 Hvor blir det av de gjerninger, Herre,
        som du før har vist oss i din nåde,
        og som du med ed
        lovte David i din trofasthet?
   
51 Herre, tenk på din tjeners vanære!
        Folkenes spott må jeg tåle.
   
52 For dine fiender håner, Herre,
        de håner din salvede, hvor han går.
        *
   
53 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.