Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 94Herre, du er en Gud som tar hevn. Tre fram i stråleglans, hevnens Gud! 2 Reis deg, du jordens dommer, la de hovmodige få det de fortjener! 3 Hvor lenge, Herre? Hvor lenge skal de urettferdige juble? 4 De taler en strøm av frekke ord, alle som gjør urett, skryter. 5 Folket ditt knuser de, Herre, de kuer din eiendom. 6 Enker og innflyttere dreper de, og farløse myrder de. 7 De sier: « Herren ser det ikke, Jakobs Gud merker det ikke.» 8 Dere uforstandige i folket, merk dere dette! Dårer, når skal dere forstå? 9 Hører ikke han som plantet øret, ser ikke han som formet øyet? 10 Refser ikke han som tukter folkene, han som gir menneskene kunnskap? 11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomme. 12 Salig er den du tukter, Herre, den du underviser i din lov. 13 Du vil gi ham ro uten onde dager til graven er gravd for den lovløse. 14 Herren forkaster ikke sitt folk og forlater ikke sin eiendom. 15 Retten skal igjen bli rettferdig, og alle oppriktige av hjertet skal leve etter den. 16 Hvem står opp for meg mot voldsmenn, hvem stiger fram for meg mot dem som gjør urett? 17 Hvis ikke Herren var min hjelper, bodde jeg snart i stillhetens land. 18 Om jeg må si: «Foten min er ustø», så holder din godhet meg oppe, Herre. 19 Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst. 20 Kan ondskaps trone være din venn, den som gjør urett til lov? 21 De slår seg sammen mot den rettferdige og dømmer den uskyldige. 22 Men Herren ble mitt vern, min Gud ble klippen der jeg søker tilflukt. 23 Han lot deres urett ramme dem selv og gjorde ende på dem i deres ondskap. Herren vår Gud gjorde ende på dem. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!