Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

< Forrige kapittelNeste kapittel >
94Herre, du er en Gud som tar hevn.
          Tre fram i stråleglans, hevnens Gud!
          
   
 2 Reis deg, du jordens dommer,
          la de hovmodige få det de fortjener!
          
   
 3 Hvor lenge, Herre?
          Hvor lenge skal de urettferdige juble?
          
   
 4 De taler en strøm av frekke ord,
          alle som gjør urett, skryter.
          
   
 5 Folket ditt knuser de, Herre,
          de kuer din eiendom.
          
   
 6 Enker og innflyttere dreper de,
          og farløse myrder de.
          
   
 7 De sier: « Herren ser det ikke,
          Jakobs Gud merker det ikke.»
          
   
 8 Dere uforstandige i folket, merk dere dette!
          Dårer, når skal dere forstå?
          
   
 9 Hører ikke han som plantet øret,
          ser ikke han som formet øyet?
          
   
10 Refser ikke han som tukter folkene,
          han som gir menneskene kunnskap?
          
   
11 Herren kjenner menneskenes tanker,
          han vet at de er tomme.
          
   
12 Salig er den du tukter, Herre,
          den du underviser i din lov.
          
   
13 Du vil gi ham ro uten onde dager
          til graven er gravd for den lovløse.
          
   
14 Herren forkaster ikke sitt folk
          og forlater ikke sin eiendom.
          
   
15 Retten skal igjen bli rettferdig,
          og alle oppriktige av hjertet skal leve etter den.
          
   
16 Hvem står opp for meg mot voldsmenn,
          hvem stiger fram for meg mot dem som gjør urett?
          
   
17 Hvis ikke Herren var min hjelper,
          bodde jeg snart i stillhetens land.
          
   
18 Om jeg må si: «Foten min er ustø»,
          så holder din godhet meg oppe, Herre.
          
   
19 Når mitt indre er fullt av urolige tanker,
          har min sjel glede av din trøst.
          
   
20 Kan ondskaps trone være din venn,
          den som gjør urett til lov?
          
   
21 De slår seg sammen mot den rettferdige
          og dømmer den uskyldige.
          
   
22 Men Herren ble mitt vern,
          min Gud ble klippen der jeg søker tilflukt.
          
   
23 Han lot deres urett ramme dem selv
          og gjorde ende på dem i deres ondskap.
           Herren vår Gud gjorde ende på dem.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

26. september 2022

Dagens bibelord

2. Krønikebok 9,1–8

Les i nettbibelen

... Vis hele teksten

1Då dronninga av Saba fekk høyra om Salomo, kom ho og ville prøva han med gåter. Ho kom til Jerusalem med eit stort følgje og med kamelar som bar balsamoljar, mengder av gull og edelsteinar. Ho steig fram for Salomo og tala med han om alt som låg henne på hjartet. 2Og Salomo gav henne svar på alt det ho spurde om. Det fanst ikkje noko som var løynt for kongen så han ikkje kunne gje henne svar. 3Då dronninga av Saba fekk sjå visdomen til Salomo, huset han hadde bygd, 4rettene på bordet hans, hoffmennene der dei sat, tenarane som varta opp, og kleda deira, munnskjenkane og kleda deira, og prosesjonen når han gjekk opp til Herrens hus, mista ho heilt pusten. 5Ho sa til kongen: «Så var det då sant, det eg høyrde heime i landet mitt om deg og visdomen din! 6Eg trudde ikkje det dei fortalde, før eg kom og fekk sjå det med eigne auge. Men no ser eg at dei ikkje eingong har fortalt meg halvparten om den store visdomen din. Du overgår alt eg har høyrt. 7Lukkelege er mennene dine, og lukkelege er desse tenarane, som alltid får stå hos deg og høyra visdomen din! 8Velsigna vere Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han sette deg på sin kongsstol som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud har Israel kjært og vil halda folket oppe til evig tid, har han sett deg til konge over dei, så du skal fremja rett og rettferd.»