På Sions berg med Lammet
1 I mitt syn fikk jeg se Lammet stå på Sions berg og sammen med det de 144 000 som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på pannen. 2 Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Og lyden var som når harpespillere spiller på sine harper. 3 Foran tronen og de fire vesener og de eldste synger de en ny sang, en sang som ingen kunne lære uten de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden. 4 Det er de som ikke har besmittet seg med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det så går. Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en første frukt for Gud og Lammet. 5 Det ble ikke funnet løgn i deres munn, de er uten feil og lyte.
Tre engler forkynner dommen
6 Jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. 7 Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmel og jord, hav og kilder!»
8 Deretter fulgte en annen engel og ropte: «Falt, falt er Babylon den store, hun som med sitt horeliv har skjenket vin til alle folkeslag, en vredens vin.»
9 En tredje engel fulgte dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, 10 skal han få drikke av Guds vredes vin, som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger; og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. 11 Røken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken natt eller dag får de ro, de som tilber dyret og bildet av det og tar dets navn til merke.» 12 Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.
13 Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: «Skriv: Salige er de døde som dør i Herren, fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem.»
Den siste høst
14 Da så jeg en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn. Han hadde en krone av gull på hodet og en skarp sigd i hånden. 15 Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: «Sving sigden og høst inn! For det er høsttid, og jordens grøde er fullmoden.» 16 Han som satt på skyen, lot da sigden gå over jorden, og jorden ble høstet. 17 Det kom nå enda en engel ut fra templet i himmelen, også han med en skarp sigd. 18 Deretter kom en engel fra alteret, han som hadde makt over ilden, og han ropte med høy røst til engelen som hadde den skarpe sigden: «Sving din skarpe sigd og høst drueklasene i jordens vingård, for nå er druene modne!» 19 Engelen lot sigden gå over jorden, høstet druene i jordens vingård og kastet dem i Guds vredes store vinpresse. 20 Utenfor byen ble vinpressen tråkket, og den fløt over med blod, så det stod opp til bisselet på hestene hele 1600 stadier borte.