3 Den andre engelen tømte sin skål i havet, og det ble til blod som av en død kropp, og alt liv i havet døde.
4 Den tredje tømte sin skål i elvene og kildene, og de ble til blod. 5 Og jeg hørte vannenes engel si: «Rettferdig er du som dømmer slik, du som er og som var, du hellige. 6 For de har utøst hellige menns og profeters blod, og du har gitt dem blod å drikke. Det har de fortjent.» 7 Og jeg hørte alteret si: «Ja, Herre Gud, du Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.»
8 Den fjerde engelen tømte sin skål ut over solen. Da fikk den makt til å svi menneskene med ild, 9 og menneskene ble brent i voldsom hete. Likevel spottet de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de gav Gud ære.
10 Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone. Da ble dets rike lagt i mørke, og folk bet seg i tungen av smerte. 11 Men smertene og byllene deres fikk dem bare til å spotte himmelens Gud, og de vendte ikke om fra sine gjerninger.
12 Den sjette engelen tømte sin skål i Eufrat, den store elven. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen. 13 Da så jeg at det fra drakens gap og fra dyrets gap og fra den falske profetens munn kom ut tre urene ånder, som lignet frosker. 14 Dette er demoniske ånder som gjør under og tegn, og de går ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag. – 15 «Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker, og som vokter sine klær, så han ikke må gå naken og vise sin skam.» – 16 Og de samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon.
17 Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i templet en veldig røst som sa: «Det er skjedd!» 18 Og det kom lyn og drønn og tordenbrak, og et jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden – så kraftig var det. 19 Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkenes byer raste sammen. Gud husket på det store Babylon, så det fikk overrakt begeret med hans harmes og vredes vin. 20 Hver øy vek bort, og fjellene forsvant. 21 Og fra himmelen falt svære hagl på hundre pund over menneskene. Men de spottet Gud for den plage som haglet var, for plagen var fryktelig.