Johannes’ åpenbaring

Guds trone og lammet

Tilbedelse i himmelen

¹ Deretter hadde jeg et syn: Jeg så at det var åpnet en dør inn i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale, med klang som en basun, sa til meg: «Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje.»

² I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen stod en trone, og det satt en på tronen. ³ Han som satt der, var å se på som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue; den var som smaragd. ⁴ I en krets om tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær og med kranser av gull på hodet. ⁵ Fra tronen gikk det ut lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. ⁶ Framfor tronen var det likesom et glasshav, lik krystall. Og rundt tronen, midt på hver side, var det fire vesener, dekket med øyne foran og bak.

⁷ Det første vesenet lignet en løve, det andre lignet en okse, det tredje hadde ansikt som et menneske, og det fjerde var lik en ørn i flukt. ⁸ Hvert av de fire vesener hadde seks vinger, og overalt hadde de øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag roper de uten stans:

Hellig, hellig, hellig

er Herren Gud, Den Allmektige,

han som var og som er og som kommer.

⁹ Hver gang de fire vesener priser og hyller og takker ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, ¹⁰ faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine kranser fram for tronen og roper:

¹¹ Verdig er du, vår Herre og Gud,

til å motta all pris og ære og makt.

For du har skapt alle ting,

du ville det, og de ble til, skapt av deg.