Paulus’ brev til romerne

Fri fra loven

¹ Dere kjenner loven, brødre, og vet at den bestemmer over et menneske bare så lenge det lever. ² En gift kvinne er etter loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne. ³ Så lenge mannen lever, gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. ⁴ Slik er det også med dere, brødre. Fordi Kristus døde, er også dere døde og står ikke under loven; dere tilhører en annen, han som stod opp fra de døde, og vi skal bære frukt for Gud. ⁵ Så lenge vi var i vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven og virket i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død. ⁶ Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven.

Loven og synden

⁷ Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke ha visst av synden. Jeg ville ikke ha visst hva begjær er, dersom loven ikke sa: Du skal ikke begjære. ⁸ Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, for uten lov er synden død. ⁹ Jeg levde en gang uten lov. Da budet kom, fikk synden liv, ¹⁰ men jeg døde. Slik viste det seg at det som skulle gi liv, førte til død for meg. ¹¹ For synden benyttet seg av budet og bedrog og drepte meg med det. ¹² Så er da loven hellig, og budet er hellig, rett og godt. ¹³ Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som gjorde det. Den brukte det gode til å føre meg i døden, og slik skulle det bli klart hvordan synden virkelig er. Gjennom budet skulle synden bli over all måte syndig.

¹⁴ Vi vet at loven er av Ånden, men jeg er et avmektig menneske, solgt til synden. ¹⁵ For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. ¹⁶ Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg loven rett i at den er god. ¹⁷ Så er det i virkeligheten ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. ¹⁸ For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke. ¹⁹ Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. ²⁰ Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. ²¹ Jeg finner altså at denne loven gjelder for meg: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. ²² Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, ²³ men jeg merker en annen lov i mine lemmer. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som virker i lemmene. ²⁴ Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? ²⁵ Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg altså Guds lov med mitt sinn, men syndens lov slik jeg er av naturen.