Rut og No'omi
1 På den tid da dommerne styrte, ble det en gang hungersnød i landet. Da drog en mann av sted fra Betlehem i Juda med sin kone og sine to sønner. Han ville slå seg ned i Moab for en tid. 2 Mannen hette Elimelek, konen No'omi og de to sønnene Maklon og Kiljon. De var av Efrata-ætten, fra Betlehem i Juda. Nå kom de til Moab og slo seg til der.
3 Etter en tid døde Elimelek, No'omis mann, og hun satt igjen med de to sønnene sine. 4 De giftet seg med moabittiske kvinner, en som hette Orpa og en som hette Rut. De ble boende der omtrent ti år. 5 Så døde også de, både Maklon og Kiljon, og No'omi satt igjen alene etter at sønnene og mannen var borte.
6 Da brøt hun opp fra Moab med svigerdøtrene sine og drog hjem igjen. For mens hun var i Moab, hadde hun hørt at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt det brød. 7 Hun drog bort fra det stedet hvor hun hadde bodd, og de to svigerdøtrene fulgte henne.
Da de var kommet et stykke på veien hjem til Juda, 8 sa No'omi til sine to svigerdøtre: «Snu nå og dra hjem igjen, hver til sin mors hus! Måtte Herren være trofast mot dere, som dere har vært mot de døde og mot meg! 9 Måtte Herren la dere begge få mann og hjem!» Så kysset hun dem. Da brast de i gråt 10 og sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.» 11 Men No'omi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere være med meg? Har jeg kanskje ennå sønner i vente som dere kunne få til menn? 12 Snu og dra hjem igjen, mine døtre! Jeg er jo for gammel til å bli gift. Og om jeg tenkte: Jeg har ennå håp, ja, om jeg allerede i natt fikk en mann og så fødte sønner, 13 skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne og leve uten menn? Nei, mine døtre! Jeg har inderlig vondt av dere, nå da Herrens hånd har rammet meg så hardt.» 14 Da begynte de å gråte igjen, og Orpa kysset sin svigermor til avskjed. Men Rut ville ikke skilles fra henne. 15 Da sa No'omi: «Du ser din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud. Snu du også, og følg henne!» 16 Men Rut svarte: «Du skal ikke overtale meg til å skille lag med deg og dra hjem igjen. For dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. 17 Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden om noe annet enn døden skiller meg fra deg!» 18 Da No'omi så at hun var fast bestemt på å følge henne, sa hun ikke mer til henne.
19 Så gikk de to videre til de kom til Betlehem. Da de nådde fram dit, ble det stort oppstyr i byen for deres skyld, og kvinnene sa: «Er dette No'omi?» 20 Men hun sa til dem: «Kall meg ikke No'omi! Kall meg heller Mara! For Den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg. 21 Jeg var rik da jeg drog bort, Herren har latt meg komme fattig tilbake. Hvorfor kaller dere meg No'omi, når Herren har vitnet mot meg, når Den Allmektige har ført ulykke over meg?»
22 Så kom da No'omi hjem igjen, og svigerdatteren, moabittkvinnen Rut, var med henne da hun vendte tilbake fra Moab. De kom til Betlehem da bygghøsten tok til.