1 En vis dommer oppdrar sitt folk,
styret til den forstandige er velordnet.
2 Som folkets dommer,
slik også hans tjenere.
Som byens fremste,
slik også de som bor der.
3 Udannet konge raserer sitt folk,
med forstandige ved makten bygges byen opp.
4 I Herrens hånd er makten over landet,
når tiden er inne, reiser han opp
den herskeren landet trenger.
5 Et menneskes fremgang ligger I Herrens hånd,
han gir embetsmannens ansikt glans.
Advarsel mot hovmod
6 Vær ikke langsint på din neste for noen urett,
og gjør ikke noe i overmot.
7 Både Herren og mennesker hater hovmod,
urett lyder skjærende falskt for dem begge.
8 Herredømmet skifter fra folk til folk
gjennom urett, overmot og rikdom.
[Ingen er mer lovløs enn den pengekjære,
han kan til og med selge sin egen sjel.]
9 Hva har jord og aske å skryte av?
I levende live river jeg innvollene ut av ham.
10 Legen driver gjøn med langvarig sykdom.
Konge i dag, død i morgen.
11 Når mennesket dør,
får det småkryp og rovdyr og mark som arv.
12 Å svikte Herren er opphav til menneskets hovmod,
hjertet vender seg bort fra sin skaper.
13 For opphavet til hovmod er synden.
Fra den som holder fast ved synden,
flommer det motbydelige.
Derfor sendte Herren uvanlige plager
og ødela dem fullt og helt.
14 Herren veltet herskeres troner
og satte de lave i deres sted.
15 Herren rev folkeslag opp med rot
og plantet de ydmyke i deres sted.
16 Herren tilintetgjorde folkeslagenes land,
han ødela dem helt ned til jordens grunnvoller.
17 Han rev noen av dem bort og ødela dem,
han utslettet minnet om dem fra jorden.
18 Hovmod er ikke skapt for mennesker,
heller ikke flammende vrede
for dem som er født av kvinner.
Sann og falsk ære
19 Hvilken slekt fortjener ære?
Menneskeslekten.
Hvilken slekt fortjener ære?
De som frykter Herren.
Hvilken slekt fortjener vanære?
Menneskeslekten.
Hvilken slekt fortjener vanære?
De som bryter budene.
20 Mellom brødre får lederen deres ære,
men de som frykter Herren, får ære i hans øyne.
21 [Å bli godtatt begynner med frykt for Herren.
Å bli forkastet begynner med hardhet og hovmod.]
22 Rik eller berømt eller fattig –
frykten for Herren er deres ros.
23 Det er ikke rett å vanære en fattig som er klok,
det sømmer seg ikke å ære en mann som er syndig.
24 Stormannen, dommeren og den mektige får ære,
men ingen av dem er større enn den som frykter Herren.
25 De frie skal tjene den vise slaven,
en klok mann murrer ikke over det.
26 Spill ikke vis når du gjør din gjerning,
spill ikke fornem den tid du er i nød.
27 Heller skal du arbeide og ha nok av alt
enn gå rundt og spille fornem og mangle brød.
28 Vær ydmyk, barn, men verdsett deg selv.
Gi din sjel den ære den er verd.
29 Hvem vil kalle den rettferdig som synder mot sin sjel?
Og hvem vil ære den som vanærer sitt liv?
30 En fattig vinner ære ved sin forstand,
en rik vinner ære ved sin rikdom.
31 Den som får ære mens han er fattig,
æres desto mer om han blir rik.
Den som får vanære mens han er rik,
vanæres desto mer om han blir fattig.