Barmhjertighet og vrede
1 Ønsk deg ikke mange barn dersom de ikke duger,
gled deg ikke over ugudelige sønner.
2 Blir barna mange, så gled deg ikke over dem
om det ikke er frykt for Herren hos dem,
3 vær ikke sikker på at de får leve,
stol ikke på at de er mange.
[For du må sukke i sorg før tiden,
brått får du vite om deres ende.]
Bedre én enn tusen,
heller dø barnløs enn å ha ugudelige barn.
4 Av en eneste forstandig kan en by befolkes,
men en stamme av lovløse blir lagt øde.
5 Mye slikt har mitt øye sett,
og sterkere ting har øret hørt.
6 I synderes forsamling brenner ilden,
i et ulydig folk flammer vreden opp.
7 Han lot seg ikke forsone med urtidens kjemper,
de som gjorde opprør av egen kraft.
8 Han sparte ikke Lots naboer,
han avskydde dem for deres hovmod.
9 Han viste ikke miskunn mot folket som gikk tapt,
de som ble utslettet på grunn av sine synder.
[Alt dette gjorde han med de hardhjertede folkeslagene.
Heller ikke av sine mange hellige lot han seg påvirke.]
10 Slik gikk det også med de 600 000 mann til fots,
de som hadde samlet seg og gjort hjertene harde.
[Herren straffet og var barmhjertig, han slo og helbredet,
han voktet dem med barmhjertighet og viste dem til rette.]
11 Om det bare fantes én som var stivnakket,
ville det være underlig om han aldri ble straffet.
For hos Herren er både barmhjertighet og vrede,
makt til å tilgi og til å øse vreden ut.
12 Så stor som hans barmhjertighet er, så stor er også hans straff.
Han dømmer enhver etter det han har gjort.
13 En synder slipper ikke unna med byttet sitt,
det går ikke ille med en gudfryktig som holder ut.
14 Han gir rom for hver barmhjertig gjerning.
Hver og en får etter det en har gjort.
15 [Herren forherdet farao, slik at han ikke kjente ham.
For hans undergjerninger skulle gjøres kjent under himmelen.
16 Hans barmhjertighet er synlig for hele skapningen.
Både sitt lys og mørket ga han Adam til del.]
17 Si ikke: «Jeg vil skjule meg for Herren.
Hvem i det høye husker vel meg?
I folkemengden blir jeg ikke lagt merke til.
Hva er vel min sjel i det uendelige skaperverket?»
18 Se, himmelen og himlenes himmel,
dypet og jorden,
de skjelver når han ser på dem.
[Hele verden er til og blir til ved hans vilje.]
19 Både fjellene og jordens grunnvoller
rister av redsel når Herren retter blikket mot dem.
20 Men hjertet grunner ikke på dette.
Hvem tenker vel over hans veier?
21 En stormvind kan ingen se;
de fleste av gjerningene hans, de skjer i det skjulte.
22 Rettferdighetens gjerninger – hvem vil fortelle om dem,
eller hvem vil holde forventningen oppe?
Pakten er langt borte,
[og ikke før slutten kommer, skal alt bli gransket.]
23 Den som gjør hjertet sitt lite, grunner på dette,
og en uforstandig og villfarende mann grunner på dårskap.
Guds visdom i skaperverket
24 Hør på meg, barn, og ta til deg kunnskap,
legg deg mine ord på hjertet.
25 Jeg viser deg lærdom, veid på vekt,
nøyaktig formidler jeg kunnskap.
26 Etter eget skjønn gjorde Herren sine verk fra begynnelsen av,
fra de var laget, ga han dem deres plass.
27 Han ordnet deres virke for alltid,
så de hersker gjennom alle slekter.
De blir ikke sultne eller trette,
de holder ikke opp med sitt arbeid.
28 Den ene fortrenger ikke den andre,
aldri i evighet setter de seg opp mot hans ord.
29 Deretter festet Herren blikket på jorden,
han fylte den med sine goder.
30 Han dekket jordens overflate med levende skapninger av alle slag,
og til jorden vender de tilbake.