1 Herren skapte mennesket av jord
og lot det vende tilbake til jorden.
2 Han ga dem dager som er talte, og en fastsatt tid,
han ga dem myndighet over det som finnes på jorden.
3 Han kledde dem med en styrke som passet for dem
og skapte dem i sitt bilde.
4 Over alt av kjøtt og blod la han frykt for mennesket
og ga det herredømme over dyr og fugler.
5 [Han lot menneskene bruke Herrens fem krefter.
Som den sjette tildelte han dem fornuften,
og som den sjuende ordet som tolker hans krefter.]
6 Dømmekraft og tunge og øyne,
ører og hjerte ga han dem, så de skulle forstå.
7 Han fylte dem med kunnskap og innsikt
og viste dem godt og ondt.
8 Han la gudsfrykt i deres hjerter
for å vise dem hvor store hans gjerninger er.
[Han lot dem for alltid prise seg lykkelige
over hans underfulle gjerninger]
9 for at de skulle fortelle om hans storverk.
10 De skal prise hans hellige navn.
11 Han rustet dem med kunnskap
og ga dem livets lov i arv
[for at de skal forstå at de er dødelige,
de som nå lever.]
12 Han sluttet en evig pakt med dem
og lærte dem sine dommer.
13 Øynene deres så hans store herlighet lyse,
og øret deres hørte hans herlige røst.
14 Han sa til dem: «Vokt dere for all urett!»
Han ga påbud om det hver og en skal gjøre mot sin neste.
Herren kjenner menneskenes gjerninger
15 Veiene deres ligger alltid åpne foran ham,
de er ikke skjult for hans øyne.
16 [Veiene deres går til det onde fra ungdommen av.
De makter ikke å gjøre steinhjertene sine om til kjøtthjerter.
17 Han delte inn folkeslagene over hele jorden.]
Over hvert folkeslag satte han en hersker,
men Israel er Herrens del.
18 [Han fostrer og oppdrar ham som sin førstefødte.
Han deler ut sin kjærlighets lys til ham
og slipper ham ikke.]
19 Alle deres gjerninger er som solen foran ham,
hans øyne er alltid over deres veier.
20 Ugjerningene deres er ikke skjult for ham,
alle syndene deres ligger åpent foran Herren.
21 [Herren er god og kjenner det han har formet.
Han slipper dem ikke,
han svikter dem ikke,
men sparer dem.]
Vend tilbake til Herren
22 En manns gaver til fattige er som en signetring for Herren,
et menneskes barmhjertighet tar han vare på
som en øyensten.
[Han deler ut omvendelse til sønnene og døtrene sine.]
23 Siden skal han reise seg og gi dem igjen,
han lar gjengjeldelsen komme over deres hode.
24 Men dem som vender om, viser han en vei tilbake.
Han trøster dem som ikke lenger holder ut.
25 Vend tilbake til Herren og la syndene fare!
Be for hans ansikt og unngå snarene.
26 Kom tilbake til Den høyeste, vend deg bort fra urett!
[For han vil selv føre deg fra mørke til et lys som leger.]
Hat inderlig alt avskyelig!
27 Den høyeste – hvem skal lovsynge ham i dødsriket?
Det er bare de levende som lovpriser ham.
28 Fra den døde, som ikke er til,
har lovprisningen forsvunnet.
Men den som lever og har helse,
kan prise Herren.
29 Hvor stor er Herrens barmhjertighet,
forsoningen han gir dem som vender seg til ham!
30 For mennesker kan ikke makte alt
– et menneske er ikke udødelig.
31 Hva lyser sterkere enn solen?
Selv den blir formørket.
Og kjøtt og blod kan tenke onde tanker.
32 Herren selv mønstrer himmelens hær i det høye,
men menneskene er alle jord og aske.