Sirak

Herrens barmhjertighet

¹ Han som lever til evig tid, har skapt alt sammen.

² Herren alene er rettferdig,

[det finnes ingen annen enn han.

³ Han styrer verden, han holder den

mellom utspente fingre,

og alt må lyde hans vilje.

Med sin makt er han konge over alt som er til,

han skiller hellig fra vanhellig.]

⁴ Ingen har han gitt fullmakt

til å forkynne alle hans gjerninger.

Hvem kan spore hans storverk?

⁵ Hvem kan fullt ut måle hans styrke og majestet,

hvem kan i tillegg fortelle

om all hans barmhjertighet?

⁶ Ingen kan trekke noe fra eller legge noe til,

det er ikke mulig å spore Herrens underfulle verk.

⁷ Når et menneske er ferdig med det,

står det ved begynnelsen,

og når det stanser opp, blir det rådløst.

⁸ Hva er et menneske, og hva duger det til?

Hva godt kan det gjøre, og hva ondt?

⁹ Tallet på menneskets dager

kan bli mange år, opptil hundre,

[men den siste søvnen

kan ingen måle fullt ut.]

¹⁰ Som en dråpe vann i havet,

som et sandkorn,

er noen få år i evighetens dag.

¹¹ Derfor er Herren tålmodig med menneskene

og øser sin barmhjertighet ut over dem.

¹² Han ser og kjenner det som rammer dem,

at det er ondt,

derfor er han rik på forsoning.

¹³ Et menneske er barmhjertig mot sine nærmeste,

men Herren er barmhjertig mot alle av kjøtt og blod.

Han viser til rette, oppdrar og underviser,

lik en gjeter fører han flokken sin tilbake.

¹⁴ Han er barmhjertig mot dem som lar seg oppdra,

og dem som ivrig følger hans dommer.

Vennlig og gavmild

¹⁵ Barn, gjør det gode uten å klandre,

bruk aldri krenkende ord når du gir en gave.

¹⁶ Gir ikke duggen lindring i sommerheten?

Slik lindrer ord bedre enn gaver.

¹⁷ Ja, er ikke et ord langt mer enn en dyrebar gave?

Men hos en mann som selv har fått rike gaver,

finner du begge deler.

¹⁸ En tosk bærer fram vrangvillig kritikk,

og en gniergave gjør øynene matte.

Tenk deg om i tide

¹⁹ Før du taler, søk kunnskap!

Før du blir syk, ta vare på helsen!

²⁰ Før dommen faller, prøv deg selv!

Da skal du møte forsoning i regnskapets time.

²¹ Før du blir syk, ydmyk deg selv!

Så snart du har syndet,

vis anger!

²² La ikke noe hindre deg

i å innfri et løfte i rett tid,

vent ikke til du skal dø med å gjøre rett for deg!

²³ Før du gir et løfte, tenk deg om!

Bli ikke lik et menneske som setter Herren på prøve.

²⁴ Tenk på vreden som kommer når tiden er ute,

og på straffens time,

når han vender ansiktet bort.

²⁵ Tenk på sultens time i overflodens time,

på fattigdom og nød i rikdommens dager.

²⁶ Mellom morgen og kveld kan det bli andre tider,

alt skjer raskt for Herren.

²⁷ Det kloke mennesket er alltid oppmerksomt.

I tider når synd presser på,

vokter han seg for å trå feil.

²⁸ Alle forstandige kjenner Visdommen,

og hun ærer den som finner henne.

²⁹ De kloke i ord har selv lært visdom,

de lar treffende ordspråk velle fram.

[Bedre med tillit til Herskeren alene

enn med dødt hjerte å holde fast ved en død.]

³⁰ Følg ikke ditt eget begjær,

sett grenser for din lidenskap!

³¹ Lar du din sjel få smak på begjæret,

gjør den deg til spott for fiendene dine.

³² Søk ikke din glede i rikdom og luksus,

bind deg ikke til slike utgifter.

³³ Bli ikke fattig ved å holde fest for lånte penger,

når du selv ikke har noe i pengepungen.

[Da sviker du ditt eget liv.]