Sirak

¹ Herre, far, du som hersker over mitt liv,

overgi meg ikke til deres planer,

la dem ikke bringe meg til fall.

² Hvem vil bruke pisk på mine tanker

og oppdra mitt hjerte til visdom?

Da ville min uvitenhet ikke skånes,

og syndene som følger den, ikke bli oversett.

³ Slik ville mine feilgrep ikke bli flere

og mine synder ikke øke,

så jeg faller foran mine motstandere

og fienden fryder seg over meg.

[For dem er håpet om din nåde langt borte.]

⁴ Herre, far, du mitt livs Gud,

gi meg ikke øyne som er fylt av hovmod,

⁵ hold ondt begjær borte fra meg.

⁶ Magens begjær og lysten til å ligge med noen

skal ikke overvinne meg.

Gi meg ikke over til skamløshet!

⁷ Barn, hør et ord om å oppdra munnen;

den som vokter seg, går ikke i fellen.

Ved sine lepper

⁸ blir synderen fanget,

ved dem blir spotteren og den stolte ført til fall.

⁹ Venn ikke din munn til å sverge,

gjør ikke Den helliges navn til et munnhell.

¹⁰ En slave som gjennomgår lange forhør,

er aldri fri for merker etter slag;

slik også med den som stadig sverger

og nevner det hellige navnet,

han blir aldri renset for synd.

¹¹ En mann som sverger mye, blir fylt av lovløshet,

og pisken viker ikke fra hans hus.

Sverger han i vanvare, pådrar han seg synd.

Er han likegyldig med eden, synder han dobbelt.

Sverger han falsk, blir han ikke kjent rettferdig;

da fylles hjemmet hans av ulykker.

¹² Det finnes en tale som kan sammenlignes med døden,

måtte den aldri finnes i Jakobs arveland!

Men for de gudfryktige er alt dette fjernt,

de velter seg ikke i synd.

¹³ Venn ikke din munn til rå og simpel tale,

for det er å synde med ord.

¹⁴ Husk på din far og din mor

når du sitter og rådslår blant mektige menn,

så du ikke glemmer deg når du er sammen med dem

og oppfører deg som en tosk.

Da vil du ønske at du aldri var blitt unnfanget

og forbanne den dagen du kom til verden.

¹⁵ Et menneske som har lagt seg til krenkende tale,

forblir udannet alle sine dager.

Utroskap

¹⁶ To slags mennesker legger synd til synd,

det tredje fører vrede over seg:

En sjel like het som en brennende ild

slukner ikke før den er fortært.

En mann som horer med kroppen, sitt eget kjøtt,

holder ikke opp før ilden er slukket.

¹⁷ – For en mann som horer, smaker alle brød søtt,

han holder ikke opp før han er død. –

¹⁸ En mann som forlater sin ekteseng,

sier til seg selv: «Hvem kan se meg?

Det er mørkt omkring meg,

og husets vegger skjuler meg,

ingen ser meg. Hvorfor være redd?

Den høyeste glemmer mine synder.»

¹⁹ Han frykter bare menneskers øyne,

og vet ikke at Herrens øyne

er ti tusen ganger klarere enn solen;

de følger hvert steg som menneskene tar

og ser inn i skjulte rom.

²⁰ Før alt ble skapt, var det kjent av ham,

slik er det også når det er fullført.

²¹ En slik mann vil bli straffet på byens gater

og grepet når han minst venter det.

²² Slik går det også med en kvinne som forlater sin ektemann

og får en arving med en fremmed.

²³ For det første har hun vært ulydig mot Den høyestes lov,

for det andre har hun forbrutt seg mot sin mann,

og for det tredje har hun drevet hor og brutt ekteskapet

og fått barn med en annen mann.

²⁴ Hun skal føres fram for forsamlingen,

og straffen skal ramme hennes barn.

²⁵ Barna skal ikke slå rot,

og greinene hennes ikke bære frukt.

²⁶ Minnet hun etterlater seg, skal være forbannet,

og hennes vanære skal ikke slettes ut.

²⁷ De etterlatte skal erkjenne

at intet er bedre enn å frykte Herren

og intet søtere enn å holde seg til Herrens bud.

²⁸ [Å følge Gud gir stor ære,

å bli tatt imot av ham gir deg mange levedager.]