1 For vinnings skyld har mange syndet,
den som vil bli rik, vender øynene bort.
2 I fugen mellom steiner blir kilen festet,
mellom kjøp og salg gnir synden seg inn.
3 Den som ikke holder fast på frykten for Herren,
vil brått og uventet se huset sitt styrte sammen.
Ord kan røpe tanker
4 Når såldet ristes, blir skitten tilbake;
slik blir smusset i et menneske synlig når det sier hva det tenker.
5 Pottemakerens kar prøves i ovnen,
et menneske prøves når du samtaler med det.
6 Treets frukt viser hvor det har vokst,
slik røper menneskets tale hva hjertet tenker.
7 Før du har hørt hva en mann har i tankene,
skal du aldri rose ham,
for slik skal mennesker prøves.
8 Jager du etter det som er rett, skal du lykkes,
du kan kle deg i det som i en strålende kappe.
9 Fuglene slår seg ned blant sine like,
og sannheten vender tilbake til dem som tjener den.
10 Løven ligger på lur etter byttet,
slik lurer synden på dem som gjør urett.
11 Den gudfryktiges tale er alltid vis,
men den ukloke er foranderlig som månen.
12 Blant uforstandige skal du passe tiden,
blant forstandige skal du bli lenge.
13 Toskers tale krenker,
de flirer av synd og skamløshet.
14 De banner og sverger
så håret reiser seg på en.
Kommer de i krangel,
så hold for ørene!
15 Blodet flyter, overmodige slåss;
deres støtende ord er en lidelse å høre på.
Røp ikke hemmeligheter!
16 Den som røper hemmeligheter, mister tillit
og får aldri en fortrolig venn.
17 Hold av din venn og vær trofast mot ham.
Men har du røpet hans hemmeligheter,
så prøv ikke å nå fram til ham igjen.
18 For slik et menneske ødelegger sin fiende,
har du ødelagt vennskapet med din neste.
19 Som når du lar en fugl fly ut av hånden,
har du latt din neste fare og kan ikke vinne ham tilbake.
20 Følg ikke etter ham, for han er langt borte;
han har flyktet som en gaselle fra snaren.
21 For sår kan forbindes,
og etter skjellsord kan det bli forlik,
men den som har røpet hemmeligheter, er uten håp.
Hykleri og overmot
22 Den som blunker med øyet, har ondt i sinne,
den som ser ham, holder seg borte fra ham.
23 Står han foran øynene på deg, er talen fylt av sødme,
og han faller i undring over det du sier.
Men siden får stemmen en annen klang,
og han setter snarer for deg med dine egne ord.
24 Det er mye jeg hater,
men ingenting som ham
– også Herren hater ham.
25 Den som kaster en stein i været,
får den i hodet;
et svikefullt slag sårer også svikeren.
26 Den som graver en grav, faller ned i den;
den som setter opp en snare, blir fanget i den.
27 Det onde velter tilbake over den som har gjort det,
og han forstår ikke hvor det kommer fra.
28 Fra de overmodige kommer spott og hån,
men hevnen ligger på lur etter dem
som en løve.
29 De som gleder seg når gudfryktige faller,
fanges i snaren
og fortæres av smerte før de dør.
Tilgi din neste
30 Hevntørst og vrede, alt slikt er avskyelig,
bare synderen holder fast ved dem.