1 Den som frykter Herren, rammes ikke av noe ondt.
Blir han satt på prøve,
skal Herren igjen utfri ham.
2 En vis mann hater ikke loven;
men den som hykler med den,
er som et skip i storm.
3 Den forstandige setter sin lit til loven;
for ham er loven like pålitelig
som et svar ved hellig loddkasting.
4 Forbered hva du vil si, så skal du bli hørt.
Sank sammen det du har lært, og gi svar.
5 Den uforstandiges indre er som et vognhjul,
tankene hans går stadig rundt som en aksling.
6 En hingst er lik en spottelysten venn,
den vrinsker samme hvem som sitter på den.
Ordningen i naturen
7 Hvorfor er noen dager viktigere enn andre
når hver dag i året får lys fra samme sol?
8 Det var Herrens kunnskap som skilte dem fra hverandre,
han fastsatte høytider og festdager.
9 Noen dager opphøyde og helliget han,
andre regnet han som vanlige dager.
10 Alle mennesker er kommet fra støv,
lik Adam, som ble formet av jord.
11 Men Herren har i sin store innsikt skilt dem fra hverandre
og latt dem gå ulike veier.
12 Noen har han velsignet og opphøyd,
noen har han helliget og satt i sin nærhet.
Andre har han forbannet og fornedret,
han styrtet dem ned fra deres stilling.
13 Slik pottemakeren har leiren i sin hånd
og former den slik han vil,
slik har skaperen menneskene i sin hånd
og gir dem igjen slik han mener det er rett.
14 Det gode står det onde imot,
livet står døden imot,
og slik står synderen den gudfryktige imot.
15 Se på alt Den høyeste har skapt:
To og to, den ene står overfor den andre.
16 Selv kom jeg sist, men jeg var utrettelig,
lik en som plukket rent etter drueplukkerne.
17 Ved Herrens velsignelse nådde jeg målet
og fylte pressekummen som en drueplukker.
18 Merk at jeg ikke har strevd bare for min egen skyld,
men for alle som søker dannelse.
19 Hør på meg, dere folkets stormenn,
dere ledere i forsamlingen, vend øret til!
Et uavhengig liv
20 Sønn eller kone, bror eller venn,
la ingen av dem få makt over deg
så lenge du lever!
Gi ikke bort ditt gods til andre,
kanskje angrer du og må be om å få det igjen.
21 Så lenge du ennå lever og det er pust i deg,
må du ikke gi avkall på deg selv til fordel for noen annen.
22 Det er bedre at dine barn må be deg om noe,
enn at du må se etter hjelp fra dine sønners hender.
23 Behold ledelsen i alt du gjør,
la ikke din ære bli flekket til.
24 Først når dine levedager går mot slutten
og din siste stund er kommet,
skal du dele ut din arv.
Om slaver25 Fôr og kjepp og last til et esel,
brød og oppdragelse og arbeid til en husslave!
26 Sett ham i hardt arbeid, så får du ro.
La hendene hans hvile, så søker han friheten.
27 Åk og seletøy bøyer nakken,
en ondskapsfull slave skal ha plager og pinsler.
28 Driv ham til arbeid, så han ikke går ledig,
29 for lediggang er opplæring til mye ondt.
30 Sett ham i arbeid, for det er dette han trenger.
Vil han ikke lystre, så sett fotlenker på ham.
Men gå aldri for langt mot noe menneske,
tenk deg godt om før du handler.
31 Har du en husslave,
skal han være som du,
for du har kjøpt ham til blodpris.
Har du en husslave,
skal du lede ham som en bror,
for du trenger ham like mye som din egen sjel.
32 Om du mishandler ham,
og han forlater deg og flykter,
33 hvor vil du da gå for å lete etter ham?