Menneskelivets vilkår
1 Et hardt strev er skapt for alle mennesker,
på Adams barn er det lagt et tungt åk,
fra dagen de kommer ut av mors liv
til dagen de vender tilbake
til hun som er alles mor.
2 Det de tenker på og som hjertet frykter,
det de er urolige for og vet må komme,
er dagen de skal dø.
3 Fra den som er satt på en strålende trone,
og til den som ligger nede i jord og aske,
4 fra den som bærer purpur og krone,
og til den som er kledd i botsdrakt,
5 er det harme og misunnelse,
forvirring og uro,
dødsfrykt, hat og strid.
Og når det er tid for å gå til sengs og hvile,
blir nattens tanker forvrengt for den som sover.
6 Han får liten eller ingen ro,
og når han endelig sovner,
følger strevet med ham, som om dagen.
Hans hjerte blir fylt av uro over synene,
som om han akkurat hadde flyktet fra krig,
7 og i det samme, når han blir berget,
våkner han opp og undrer seg over
at det ikke var noe å frykte.
8 For med alt som er av kjøtt og blod,
både mennesker og dyr
– og med synderne sju ganger så mye –
9 følger død og blod, strid og sverd,
ulykker, hunger, ødeleggelse og pest.
10 På grunn av de lovløse ble alt dette skapt,
det var deres skyld at storflommen kom.
11 Alt som er av jord, vender tilbake til jorden,
alt som er av vann, renner tilbake til havet.
Urett forsvinner, velgjerninger består
12 All bestikkelse og urett skal forsvinne,
men trofasthet skal bestå til evig tid.
13 De urettferdiges rikdom er lik en bekk som tørker ut,
et tordenskrall som dør bort i regnet.
14 Den som åpner hendene, har grunn til glede,
like sikkert blir lovbryterne borte til slutt.
15 De ugudeliges avkom får ikke mange greiner,
de urene røttene kryper over nakne fjellet.
16 De er sumpgress som vokser ved alle vann og elver,
og blir rykket opp før alt annet gress.
17 Godhet er lik en blomstrende hage av velsignelser,
gaver til de fattige varer til evig tid.
Livets goder
18 For den som er selvforsynt
og for den som arbeider,
smaker livet søtt,
men bedre enn begge går det
for den som finner en skatt.
19 Å få barn og å bygge en by gir et navn som varer,
bedre enn begge er det
å ha en kone det ikke finnes feil ved.
20 Vin og musikk gleder hjertet,
bedre enn begge er kjærligheten til visdom.
21 Fløyte og harpe gir vakre toner,
bedre enn begge er en veltalende tunge.
22 Ynde og skjønnhet er en lyst for øyet,
bedre enn begge
er en åker som spirer.
23 En venn og en kamerat kommer i rette tid,
bedre enn begge
er en kone med mann.
24 Brødre og hjelpere er til for motgangstider,
men bedre enn begge
berger gaver til fattige.
25 Gull og sølv gir sikker grunn under føttene,
et godt råd er bedre enn begge.
26 Penger og makt løfter hjertet,
bedre enn begge
er det å frykte Herren.
Den som frykter Herren, lider ingen nød,
han trenger ikke søke noen annen hjelp.
27 Frykten for Herren er som en velsignet hage,
den gir ham bedre vern enn noen ære.
28 Barn, lev ikke et liv som tigger!
Det er bedre å dø enn å tigge.
29 Når noen vender blikket mot et fremmed bord,
kan ikke hans levemåte regnes som et liv.
Han skitner til sin sjel med fremmede retter,
et forstandig og dannet menneske vokter seg.
30 I den skamløses munn smaker tigging søtt,
men i hans indre brenner en ild.