Om døden
1 Å, død, hvor bittert det er å tenke på deg
for en som lever trygt med det han eier,
som er uten bekymring og lykkes på alle måter,
som fremdeles er i stand til å nyte maten.
2 Å, død, din dom er god
for et fattig menneske uten styrke,
for en olding som alltid er forvirret,
som er trassig og ikke lenger holder ut.
3 Vær ikke urolig for dødsdommen.
Tenk på dem som var før deg,
og dem som kommer etter deg.
4 Dette er dommen, fastsatt av Herren,
den gjelder alt kjøtt og blod.
Hvorfor skulle du avvise
hva Den høyeste i sin godhet har bestemt?
Ti eller hundre eller tusen år
– i dødsriket klager ingen over livet.
Syndere går til grunne
5 Barn av syndere blir avskyelige barn,
de holder sammen med ugudelige
på fremmede steder.
6 Barn av syndere mister sin arv,
vanære følger deres avkom.
7 Barna vil klandre en ugudelig far,
for de blir vanæret på grunn av ham.
8 Ve dere, ugudelige menn,
som har forlatt Den høyestes lov!
9 [For når dere blir mange, fører det til ødeleggelse.]
Når dere blir født, fødes dere til forbannelse,
når dere dør, blir forbannelse dere til del.
10 Alt som er av jord, vender tilbake til jorden;
slik går de ugudelige fra forbannelse til ødeleggelse.
11 Menneskets sorg gjelder kroppen,
men synderens navn, som ikke er godt,
skal bli utslettet.
12 Ta vare på ditt gode navn,
for det vil følge deg lenger
enn tusen store gullskatter.
13 Et godt liv telles i dager,
men et godt navn står til evig tid.
Skam
14 Hold fast ved det som dere har lært, barn,
og lev i fred.
Skjult visdom og en skatt som er gjemt,
hva er det for nytte i dem?
15 Heller et menneske som skjuler sin toskeskap
enn et menneske som skjuler sin visdom!
16 Ha derfor respekt for det jeg sier.
For det er ikke godt å fastholde all slags skam,
og ikke alle kan dømme om alt på troverdig vis.
17 Skam dere overfor far og mor når dere har drevet hor,
og overfor en fyrste eller hersker når dere har løyet,
18 overfor en dommer eller leder når dere har gjort et feiltrinn,
og overfor forsamling og folk når dere har brutt loven,
overfor en medarbeider og venn når dere har vært urettferdige.
19 Skam deg overfor ditt hjemsted når du har stjålet,
skam deg overfor Guds sannhet og pakt.
Skam deg over å legge albuen på bordet når du spiser,
over å vise forakt når du gir eller får,
20 og over å tie når folk hilser,
over å se på en fremmed kvinne,
21 og over å vise fra deg en slektning,
over å stjele en arv eller en gave,
og over å stirre på en annen manns kone,
22 over å legge deg etter hans slavejente
– og kom ikke nær hennes seng! –
over å bebreide dine venner
– og har du gitt en gave, så kom ikke med bebreidelser! –
over å fortelle videre det noen har fortalt,
og over å røpe hemmeligheter.
Slikt er det rett at du skammer deg over,
da skal du finne velvilje hos alle mennesker.