Hva man ikke bør skamme seg over
1 Skam deg ikke over det som nå følger,
og synd ikke ved å gjøre forskjell på folk.
2 Skam deg ikke
over Den høyestes lov og pakt,
eller over å frikjenne den ugudelige når han er uskyldig,
3 over å gjøre opp regnskap
med en handelspartner eller reisefelle,
eller over å dele arven med andre,
4 over å være nøyaktig med mål og vekt,
eller over det du skaffer deg, stort eller lite,
5 over å tjene på salg og selgere,
eller over å oppdra dine barn strengt,
eller piske en dårlig husslave til blods.
6 Har du en ond kone, er det best å forsegle alt.
Der det er mange hender, må du sørge for å låse.
7 Det du gir fra deg, må være talt og veid,
hold regnskap over utgift og inntekt.
8 Skam deg ikke over å oppdra
en mann som er uforstandig og dum,
eller en olding som gjør seg skyldig i hor.
Da er du virkelig dannet,
du har stått din prøve overfor alle.
Uro over døtre
9 En datter gir sin far søvnløse netter i det skjulte,
bekymring for henne driver søvnen bort:
mens hun er ung, for at hun skal avblomstre,
når hun er gift, for at hun skal bli mislikt,
10 mens hun er jomfru, at hun skal bli forført
og bli med barn i sin fars hus,
når hun har mann at hun skal skeie ut,
og når hun er gift, at hun skal bli barnløs.
11 Hold strengt oppsyn med en egenrådig datter,
så hun ikke gjør deg til spott for dine fiender,
en de snakker om på byen,
og som folk har anklager mot,
så hun ikke bringer skam over deg
midt i folkemengden.
12 Se ikke på skjønnheten hos noe menneske.
Sett deg ikke ned og prat i en krets av kvinner.
13 For det kommer møll fra klær,
og kvinneondskap fra en kvinne.
14 Bedre med ondskap fra en mann
enn en kvinne som gjør det gode;
fra en skamløs kvinne kommer vanære.
Guds storhet i skaperverket
15 Jeg vil minne om Herrens gjerninger
og skildre det jeg har sett.
Ved Herrens ord er hans verk blitt til,
[hans dommer er gitt under hans velsignelse.]
16 Den strålende solen ser ned overalt,
og Herrens herlighet fyller hans skaperverk.
17 Det er ikke gitt Herrens hellige
å skildre alle hans under,
det Herren, allherskeren, har gitt fast form
for å grunnfeste alt i hans herlighet.
18 Avgrunnen og hjertet utforsker han,
alt de rommer, kjenner han til,
for Den høyeste eier all kunnskap,
han ser tidenes tegn
og vet hva de betyr.
19 Han kunngjør det som var og det som skal komme;
spor av det skjulte legger han i dagen.
20 Ingen tanke går ham forbi,
han hører hvert ord som blir sagt.
21 Vakkert har han ordnet sin visdoms veldige verk;
den eneste er han,
før alle tider og til alle tider.
Ingenting kan legges til,
ingenting kan trekkes fra,
noen rådgiver trenger han ikke.
22 Hvor herlig er ikke alt hans verk,
det er som en gnist å se på!
23 Alt dette lever og består til evig tid,
fyller alle behov, og alt er ham lydig.
24 Alt er parvis,
det ene har sin like i det andre,
og ikke noe har han skapt ufullstendig.
25 Det ene utfyller det gode hos det andre,
hvem kan se seg mett på hans herlighet?