Israels fedre
Sir Kap. 44,1–50,2144Lovprisning av fedrene1 La oss prise de berømte menn,
fedrene våre, som vi stammer fra.
2 Stor er den herlighet Herren har skapt,
hans storhet er fra eldgammel tid:
3 Herskere i sine kongeriker,
menn som vant seg et navn ved makt,
de som ga råd ved sin innsikt,
de som talte profetiske budskap,
4 de som styrte folket gjennom råd,
ved innsikt i folkets lære
– kloke var ordene i deres undervisning –
5 de som fant melodier til musikerne,
som formet fortellinger i skrift,
6 rike menn, utrustet med kraft,
som levde fredelig i sine hjem
7 – alle disse var hedret i sine slektsledd
og fikk ros i sin egen levetid.
8 Noen av dem etterlot seg et navn
som stadig får rosende omtale.
9 Andre finnes det ikke minner etter,
de er borte, som om de ikke har vært til.
Det er som om de ikke var født,
og barna deres med dem.
10 Men disse er menn av miskunn,
deres rettferdige gjerninger er ikke glemt.
11 Det forblir i slekten,
deres etterkommere er en god arv.
12 Deres slekt holder fast ved paktene,
barna deres også, på grunn av dem.
13 Deres slekt består til evig tid,
deres ære skal ikke slettes ut.
14 Kroppene ble gravlagt i fred,
og navnet deres lever gjennom alle slekter.
15 Folkene forteller om deres visdom,
forsamlingen synger deres pris.
Henok og Noah
16 Henok var til glede for Herren og ble rykket bort,
et eksempel til omvendelse for alle slekter.
17 Noah ble funnet helstøpt og rettferdig,
i vredens tid ble han et byttemiddel,
på grunn av ham ble en rest tilbake på jorden
da storflommen kom.
18 Det ble sluttet evige pakter med ham
om at storflommen aldri mer
skulle utrydde alt kjøtt og blod.
Abraham, Isak og Jakob
19 Abraham var en stor far for mange folkeslag,
ingen var lik ham i ære.
20 Han holdt Den høyestes lov
og inngikk en pakt med ham.
Han satte paktstegnet på kroppen,
og i prøvelse viste han seg trofast.
21 Derfor lovet Herren ham med ed
at i hans ætt skulle folkeslagene velsignes,
at han skulle gjøre ham tallrik som jordens sand,
opphøye hans ætt som stjernene
og gi dem landet til eiendom fra hav til hav,
fra Storelven til jordens ende.
22 Også for Isak stadfestet han dette
på grunn av Abraham, hans far.
Velsignelsen over alle mennesker og pakten
23 lot han hvile over Jakobs hode.
Han kjentes ved Jakob gjennom sine velsignelser
og ga ham arv og eiendom,
han målte opp hver arvedel
og delte ut til tolv stammer.
Moses
Fra Jakob lot han stå fram
en mann av miskunn,
en som fant nåde i alle menneskers øyne,