Josva og Kaleb
1 En veldig kriger var Josva, sønn av Nun,
og etterfølger til Moses i tjenesten som profet.
Han levde opp til navnet sitt,
en stor frelser for Herrens utvalgte.
Han tok hevn over fiender som reiste seg mot ham,
så han kunne gi arven til Israel.
2 Hvor stor ære han vant når han løftet hånden,
når han rakte sverdet ut mot byene!
3 Hvem før ham har stått fram slik?
For det var Herrens kriger han førte.
4 Var det ikke ved hans hånd solen ble stanset,
og én dag ble så lang som to?
5 Han påkalte Den høyeste, herskeren,
da fienden trengte seg inn på ham
fra alle sider,
og Herren, Den store, bønnhørte ham
med hagl som stein, sterke og kraftige.
6 Han slapp krigen løs over et folk,
i skråningen knuste han motstanderne,
så folkeslag skulle kjenne hans fulle rustning,
at det var mot Herren de førte krig,
for han fulgte Herskeren.
7 I Moses' dager viste han barmhjertighet,
han og Kaleb, sønn av Jefunne,
da de sto imot forsamlingen
for å hindre folket i å synde
og stanse deres onde murring.
8 Bare disse, de var to, ble berget
blant 600 000 fotsoldater,
så de kunne lede folket til deres arv,
til landet som flyter av melk og honning.
9 Herren ga Kaleb styrke,
og den ble hos ham til han ble gammel,
så han fikk gå opp i fjellandet,
og hans ætt fikk arvelodd i eie.
10 Slik fikk alle israelitter se
at det er godt å følge Herren.
Dommerne
11 Også dommerne, hver etter sitt navn,
med et hjerte som ikke hadde drevet hor,
og som ikke hadde vendt seg bort fra Herren
– måtte deres minne være til velsignelse!
12 Må knoklene deres skyte friske skudd
opp fra stedet der de ligger!
Må navnet til de som er blitt æret,
leve videre i deres barn!
Samuel
13 Samuel var elsket av sin Herre,
en Herrens profet, som opprettet kongedømmet
og salvet fyrster til å styre folket hans.
14 Han dømte forsamlingen etter Herrens lov,
og Herren så til Jakob.
15 Ved sin troskap viste han seg som en pålitelig profet,
og ved sine ord ble han kjent som en troverdig seer.
16 Han kalte på Herren, herskeren,
da fiendene hans trengte seg på
fra alle sider,
da han bar fram et dielam som offer.
17 Da tordnet Herren fra himmelen,
lot sin røst høre med et kraftig drønn.
18 Han utslettet fyrstene i Tyros
og alle filisterhøvdingene.
19 Og før tiden kom for den evige søvn,
vitnet han for Herren og hans salvede:
«Aldri har jeg tatt imot verdier fra noe menneske,
ikke engang et par sandaler.»
Og ingen kunne anklage ham for noe.
20 Selv etter at han var sovnet inn,
profeterte han og viste en konge at han skulle dø.
Han løftet sin røst fra jorden
for å utslette folkets lovløshet med profetord.