Elia
1 Så sto profeten Elia fram som en ild,
hans ord flammet som en fakkel.
2 Han førte hungersnød over folket,
med sin nidkjærhet gjorde han dem fåtallige.
3 Ved Herrens ord stengte han himmelen,
tre ganger lot han ild falle ned derfra.
4 For en ære du fikk
ved dine under, Elia!
Hvem kan skryte av å være som du?
5 Fra døden, fra dødsriket, vekket du opp en død,
ved et ord fra Den høyeste.
6 Du styrtet konger ned i fordervelse
og de høyt ærede ned fra leiet.
7 På Sinai hørte du refsende ord,
på Horeb domsord om straff.
8 Du salvet konger til å gjengjelde
og profeter til å følge etter seg.
9 Du ble tatt opp til himmelen i en storm av ild,
i en vogn med ildhester.
10 Det står skrevet
at du skal refse i rette tid
og stanse vreden før den flammer opp,
vende farshjertet til sønnen
og gjenreise Jakobs stammer.
11 Salige er de som får se deg,
og de som er sovnet inn i kjærlighet.
For også vi skal leve og ha liv.
Elisja
12 Elia var den som ble skjult i stormen,
og Elisja ble fylt av hans ånd.
I sin levetid skalv han aldri for noen hersker,
ingen fikk makten over ham.
13 Ikke noe kunne overvinne ham,
i dødens søvn profeterte kroppen hans.
14 I live gjorde han tegn,
i døden var hans gjerninger underfulle.
15 Tross alt dette vendte ikke folket om,
de avsto ikke fra syndene sine
før de ble ført bort som krigsbytte fra landet sitt
og spredt over hele jorden.
Bare et lite folk ble tilbake,
og en hersker av Davids hus.
16 Noen av dem gjorde det som var til glede,
andre la synd til synd.
Hiskia og Jesaja
17 Hiskia befestet byen sin
og ledet vann midt inn i den.
Med jern brøt han gjennom klippen
og bygde dammer til vannet.
18 I hans tid dro Sanherib opp,
han sendte Rabsjake og dro bort.
Han løftet sin hånd mot Sion
og skrøt overmodig med store ord.
19 Da skalv hjertene og hendene deres,
rier kom over dem som hos fødende kvinner.
20 De påkalte Herren, den barmhjertige,
de strakte hendene ut mot ham.
Straks svarte Den hellige dem fra himmelen
og løste dem ut ved Jesajas hånd.
21 Han slo leiren til assyrerne,
hans engel utslettet dem.
22 For Hiskia gjorde det som var til glede for Herren.
Stødig gikk han på sin far Davids veier,
slik det var befalt ham av Jesaja,
den store profeten med de troverdige synene.
23 I hans dager gikk solen bakover,
og han forlenget kongens liv.
24 I kraftfull ånd så han de siste ting
og trøstet de sørgende i Sion.
25 Han gjorde kjent det som skulle skje til evig tid,
det som var skjult, før det hendte.