1 Jeg lover deg, Herre og konge,
jeg priser deg, min Gud og frelser,
jeg lover ditt navn.
2 For du ble mitt vern og min hjelper.
Du berget min kropp fra ødeleggelse,
fra snarer lagt ut av en baktalertunge,
fra lepper som dikter opp løgn.
Foran dem som sto meg imot,
ble du en hjelper,
3 du berget meg
i din store barmhjertighet,
og ved ditt store navn,
fra gap som sto klare til å sluke,
fra hendene til dem som sto meg etter livet,
fra de mange trengsler jeg hadde,
4 fra kvelende ild som omga meg,
fra flammer jeg ikke hadde tent,
5 fra dypet av dødsrikets buk,
fra uren tunge og falske ord,
6 sladder til kongen fra en urettferdig tunge.
Min sjel var døden nær,
mitt liv på kanten til dødsriket.
7 De omringet meg fra alle sider,
det fantes ingen hjelper.
Jeg så meg om etter støtte fra mennesker,
men det fantes ingen.
8 Da husket jeg din barmhjertighet, Herre,
det gode du har gjort fra eldgammel tid:
Du løfter opp dem som venter på deg,
og frelser dem fra hånden til de onde.
9 Så sendte jeg min ydmyke bønn opp fra jorden
og ba om redning fra døden.
10 Jeg ropte til Herren, min herres far:
«Forlat meg ikke i trengselens dager,
i en tid uten hjelp mot de hovmodige.
11 Stadig vil jeg prise ditt navn
og lovsynge med takkesang.»
Og du hørte min bønn.
12 Du berget meg fra å gå til grunne
og rev meg ut fra en ond tid.
Derfor vil jeg takke og prise deg
og velsigne Herrens navn.
Søk Visdommen
13 Mens jeg ennå var ung,
før mine reiser,
søkte jeg Visdommen åpent i min bønn.
14 Foran tempelet ba jeg om henne,
og til siste stund vil jeg lete etter henne.
15 Fra blomstringen til druene var modne,
frydet mitt hjerte seg over henne.
Foten min gikk rett fram,
fra ungdommen av sporet jeg henne opp.
16 La jeg øret til, om bare litt, og tok imot,
fant jeg meg rikelig dannelse.
17 Ved henne fikk jeg fremgang.
Jeg gir ære til han som ga meg Visdommen.
18 Jeg bestemte meg for å gjøre som henne,
jeg var nidkjær for det gode,
og jeg er aldri blitt til skamme.
19 Min sjel har kjempet hardt
på grunn av henne,
og jeg var nøye med å holde loven.
Jeg rakte hendene mine mot det høye
og var i sorg fordi jeg visste så lite om henne.
20 Jeg vendte min sjel mot henne,
og i renhet fant jeg henne.
Et hjerte vendt mot henne
fikk jeg fra første stund,
derfor skal jeg aldri bli latt alene.
21 Mitt indre skalv etter å søke henne.
Derfor vant jeg en god gave.
22 Herren ga meg tungen som lønn,
og med tungen vil jeg prise ham.
23 Kom nær til meg, dere som ikke eier dannelse,
bli gjester i huset der dannelsen bor!
24 Hvorfor ligger dere ennå etter i dette,
og hvorfor er deres sjeler så tørste?
25 Jeg har åpnet munnen og sagt:
«Skaff dere dette uten penger.
26 Bøy nakken under åket,
la sjelen ta imot dannelse,
like i nærheten er hun å finne.»
27 Se med egne øyne:
Lite har jeg strevd,
men mye hvile har jeg funnet.
28 Bruk mye sølv på å få del i dannelsen,
og vinn mye gull gjennom den!
29 Måtte deres sjel fryde seg over Herrens miskunn,
og måtte dere aldri bli til skamme
når dere priser ham.
30 Gjør deres gjerning mens det ennå er tid,
så skal han lønne dere i sin tid.