Høysangen

¹ Hvor har din kjæreste dratt,

du vakreste blant kvinner?

Si, hvor har din kjæreste tatt veien,

vi vil hjelpe deg å lete.

² Min kjæreste gikk ned til sin hage,

til duftende urtesenger.

Han ville gjete i hagene

og plukke liljer.

³ Min kjæreste er min, og jeg er hans,

han som gjeter blant liljene.

⁴ Du er vakker som Tirsa, min elskede,

praktfull som Jerusalem,

farlig som en hær under banner.

⁵ Vend øynene dine bort,

de inntar meg.

Håret ditt er som en geiteflokk,

strømmende nedover Gilead.

⁶ Tennene dine er

som nyvaskede sauer før klipping.

Tvillinger har de alle,

og ingen har mistet et lam.

⁷ Som skiven av et granateple

er tinningen bak sløret.

⁸ Det er seksti dronninger og åtti medhustruer,

og unge jenter uten tall.

⁹ Men min due er den eneste, fullkommen,

den eneste for sin mor,

elsket av kvinnen som fødte henne.

Døtrene ser henne og priser henne salig,

dronninger og medhustruer hyller henne.

¹⁰ Hvem er hun som stråler lik morgenrøden,

vakker som månen, klar som solen,

farlig som en hær under banner?

¹¹ Jeg gikk ned til nøttehagen,

ville se om dalen var grønn,

om vinstokken hadde nye skudd,

om granatepletrærne blomstret.

¹² Jeg kjente ikke meg selv igjen.

Det var som jeg sto

på mitt folks vogner som høvding.

¹³ Snu deg, snu deg, du jente fra Sjulam!

Snu deg, snu deg, så vi får se deg!

Hvorfor vil dere se på jenta fra Sjulam

der hun danser mellom rekkene?