Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Høysangen

1 2 3 4 5 6 7 8

< Forrige kapittelNeste kapittel >
7Så vakre føttene dine er i sandalene,
          du høvdingdatter!
          Hoftene dine buer seg som en sølje,
          smidd av kunstnerhånd.
          
   
 2 Navlen din er en rund skål,
          måtte den aldri mangle vin!
          Magen er en hveteåker
          omkranset av liljer.
          
   
 3 Brystene dine er to kalver,
          tvillinger til en gasell.
          
   
 4 Halsen din er som et elfenbenstårn,
          øynene som dammene i Hesjbon
          ved Bat-Rabbim-porten.
          Nesen er som Libanon-tårnet
          som ser mot Damaskus.
          
   
 5 Hodet løfter seg som Karmel,
          og håret er som purpur.
          Kongen er fanget i lokkene.
          
   
 6 Så vakker, så søt du er,
          du som jeg elsker, full av vellyst!
          
   
 7 Du er høy som palmen,
          og brystene dine er som drueklaser.
          
   
 8 Jeg sier: Jeg skal opp i den palmen,
          gripe tak i greinene.
          La brystene dine være som klasene på vinstokken,
          din ånde som duften av epler
          
   
 9 og ganen som den fineste vin,
Hun
          som lett går ned hos min kjæreste,
Han
          som glir over leppene mine og tennene!
Hun
    10 Jeg hører min kjæreste til,
          og til meg står hans begjær.
          
   
11 Kom, min kjæreste! La oss gå ut på marken!
          La oss overnatte mellom hennabuskene.
          
   
12 Ved daggry går vi til vinmarkene,
          ser om vinstokken har fått nye skudd,
          om blomsterknoppene har åpnet seg,
          om granatepletrærne blomstrer.
          Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
          
   
13 Kjærlighetseplene dufter,
          over vår dør henger alle de herligste frukter,
          både nyplukket og tørket.
          Min kjæreste, jeg har gjemt dem til deg.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

19. august 2022

Dagens bibelord

Matteus 23,37–39

Les i nettbibelen

37Jerusalem, Jerusalem, du som slår i hel profetane og steinar dei som er sende til deg! Kor ofte ville eg ikkje samla borna dine som ei høne samlar kyllingane under vengene sine. Men de ville ikkje. 38Så høyr: Huset dykkar skal bli audt og forlate! ... Vis hele teksten

37Jerusalem, Jerusalem, du som slår i hel profetane og steinar dei som er sende til deg! Kor ofte ville eg ikkje samla borna dine som ei høne samlar kyllingane under vengene sine. Men de ville ikkje. 38Så høyr: Huset dykkar skal bli audt og forlate! 39For eg seier dykk: De får aldri sjå meg att før de seier: ‘ Velsigna er han som kjem i Herrens namn!’»